Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUlset, Vidar Sandsaunet
dc.contributor.authorBakken, Anders
dc.contributor.authorSoest, Tilmann Von
dc.date.accessioned2022-03-14T12:54:46Z
dc.date.available2022-03-14T12:54:46Z
dc.date.created2021-09-27T23:02:44Z
dc.date.issued2021-09-27
dc.identifier.citationTidsskrift for Den norske legeforening. 2021, 141 (13), 1264-1270.en_US
dc.identifier.issn0029-2001
dc.identifier.issn0807-7096
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2985084
dc.description.abstractBakgrunn: Vi har fått kunnskap om hvordan covid-19-pandemien påvirket ungdoms liv rett etter at pandemien kom til Norge. Vi vet derimot lite om ungdoms opplevelser etter at pandemien har vedvart lenger, og hvorvidt sosiodemografiske kjennetegn og omfang av smitte i kommunene spiller en rolle. Materiale og metode: Vi brukte spørreskjemadata fra 106 448 ungdoms- og videregående skoleelever som deltok i Ungdata-undersøkelsen i 165 kommuner våren 2021 (svarprosent 76). Ungdommenes svar om opplevelser under pandemien ble sammenstilt med covid-19-insidens på kommunenivå. Vi brukte kjikvadrat- og flernivåanalyser for å undersøke prediktorer for ungdommens opplevelser. Resultater: 49 % svarte at covid-19-pandemien påvirket livet delvis eller mye i negativ retning, mens 22 % rapporterte at pandemien påvirket dem i positiv retning. Mange rapporterte om negative forandringer på områdene jevnalderrelasjoner, familierelasjoner og psykisk helse, men en del rapporterte også om positive forandringer. Jenter, eldre ungdom, ungdom fra lav sosioøkonomisk bakgrunn og ungdom i kommuner med høyere smitteforekomst rapporterte om flere negative konsekvenser. Fortolkning: De fleste fortalte at pandemien har hatt flere negative enn positive konsekvenser. Jenter, eldre ungdom, ungdom med lav sosioøkonomisk bakgrunn og ungdom i kommuner med høyt smittetrykk kan være spesielt rammet av de negative effektene av pandemien. Hovedfunn: Omtrent ett år etter at covid-19 pandemien kom til Norge, svarte 49 % av ungdommene at pandemien påvirket livet delvis eller mye i negativ retning, mens 22 % rapporterte tilsvarende om positiv påvirkning. Jenter, eldre ungdom, og ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status rapporterte om mer negative konsekvenser av pandemien. Ungdom fra kommuner med høyere smitteforekomst rapporterte om mer negative konsekvenser av pandemien, selv etter kontroll for sosiodemografiske faktorer.en_US
dc.description.sponsorshipArbeidet med studien ble støttet av prosjektmidler fra Norges forskningsråd (prosjektene 288083 og 300816).en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherDen norske legeforeningen_US
dc.relation.ispartofseriesTidsskrift for Den norske legeforening;Utgave 13, 28. september 2021
dc.rightsAttribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectCOVID-19en_US
dc.subjectUngdomen_US
dc.subjectSosiodemografiske kjennetegnen_US
dc.subjectSamfunnsrestriksjoneren_US
dc.subjectOpplevelseren_US
dc.titleUngdoms opplevelser av konsekvenser av pandemien etter ett år med covid-19-restriksjoneren_US
dc.title.alternativeAdolescents' assessments of consequences of the pandemic after one year of COVID-19 restrictionsen_US
dc.typeAcademic articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.4045/tidsskr.21.0335
dc.identifier.cristin1939391
dc.source.journalTidsskrift for Den norske legeforeningen_US
dc.source.volume141en_US
dc.source.issue13en_US
dc.source.pagenumber1264-1270en_US
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 288083en_US
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 300816en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal