Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRøsvik, Kjersti
dc.contributor.authorVike, Halvard
dc.contributor.authorHaldar, Marit
dc.date.accessioned2022-03-09T14:06:01Z
dc.date.available2022-03-09T14:06:01Z
dc.date.created2022-01-19T14:50:24Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationBarn. 2021, 39 (2-3), 169-186.en_US
dc.identifier.issn0800-1669
dc.identifier.issn2535-5449
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2984075
dc.description.abstractI løpet av det siste tiåret har det oppstått en interessant, tverrpolitisk diskusjon i de nordiske landene om velferdsstatens «bærekraft», og det har skapt stort engasjement blant fagfolk. På den ene siden skal velferdsstaten sørge for kjærlighet og forhindre ensomhet. På den andre siden skal den styrkes ved konkurranseutsetting, digitalisering og en mer systematisk målstyring. I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt dagens «offentlige samtale» om barnevernet i Norge kan betraktes som et interessant eksempel på slike sentrale kontradiktoriske utviklingstendenser i velferdsstaten. Vi har latt oss inspirere av antropolog David Graebers bok Reglenes utopi: Om tek- nologi, dumhet og byråkratiets hemmelige gleder, men børster heller støvet av byråkratiets hemme- ligheter fremfor å finne flere vinkler hvorfra byråkratiet kan kritiseres. Vi spør om kjærlighet fratar brukeren dens viktigste rettighet - utover å få tjenesten - at den skal være uten noen som helst form for forpliktelse. Sennett advarer sterkt mot personliggjøring av det offentlige og bruker et så kraftig begrep på dette som intimitetstyranni. Den personlige relasjonens vesen, bygger på de uuttalte forpliktelsers logikk. Det er fraværet av denne «giftige gaven» som gjør offentlige tjenester frihetsskapende. Vi spør også om konkurranseutsetting av barnevernet faktisk effektiviserer, eller om byråkratiet er den mest effektive og samtidig humane ordningen, slik Max Weber hevdet? En viktig ambisjon med denne artikkelen er å synliggjøre den sterke spenningen barnevernet står i, mellom de store løfter om omsorg og hjelp og behovet for mere effektiviteten_US
dc.description.abstractOver the past decade there has been an interesting discussion in the Nordic countries regarding the “sustainability” of the welfare state, a discussion which has caused great engagement among professionals. On one hand the welfare state should provide love and prevent loneliness. On the other hand, it should be strengthened by means of competition, digitalisation and a more systematic goal management. In this article we examine whether the current “public conversation” about child welfare in Norway can be regarded as an interesting example of such central adversarial development trends in the welfare state. We have been inspired by the anthropologist David Graeber’s book The Utopia of Rules: On Technology, Stupidity and the Secret Joys of Bureaucracy, but rather than finding more angles from which bureaucracy can be criticized we brush the dust off the secrets of bureaucracy. We ask if love deprives the user of his or her most important right, namely, to receive the service without any kind of obligation. Sennett strongly warns against personalisation of the public sector and uses a powerful term to describe it: intimacy tyranny. The nature of the personal relationship is based on the logic of the unspoken obligations. It is the absence of this “toxic gift” that makes public services freedom-creating. We also ask whether competitive tendering of child welfare actually makes it more efficient, or whether bureaucracy is the most effective and at the same time humane system, as claimed by Max Weber. An important ambition with this article is to highlight the strong tension the child welfare service is exposed to, consisting of the great promises of care and help on one side and the need for more efficiency on the other.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherInstitutt for pedagogikk og livslang læring, Norges teknisk-naturvitenskapelige universiteten_US
dc.relation.ispartofseriesBarn;Vol 39 Nr 2-3 (2021)
dc.relation.urihttps://www.ntnu.no/ojs/index.php/BARN/issue/view/373
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectVelferdsstatens bærekraften_US
dc.subjectBarnevernen_US
dc.subjectDiskurseren_US
dc.subjectByråkratien_US
dc.subjectIntimiteten_US
dc.subjectWelfare state’s sustainabilityen_US
dc.subjectChild welfareen_US
dc.subjectDiscoursesen_US
dc.subjectBureaucracyen_US
dc.subjectIntimacyen_US
dc.titleBarnevernet – velferdsstatens romantiske effektiviseringsprosjekten_US
dc.title.alternativeThe Child Welfare Service – the welfare state’s romantic efficiency projecten_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderOpphavsrett 2021 BARN - Forskning om barn og barndom i Nordenen_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.5324/barn.v39i2–3.3781
dc.identifier.cristin1984986
dc.source.journalBarnen_US
dc.source.volume39en_US
dc.source.issue2-3en_US
dc.source.pagenumber169-186en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal