Foreldrerestriksjoner blant minoritetsungdom: omfang og mønstre i og utenfor skolen

Abstract

Nordiske studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdom, og særlig jenter. Slike restriktive foreldrepraksiser utfordrer kjønnslikestilling og økende selvbestemmelse som premisser for foreldrepraksis i den norske velferdsstaten. Samtidig handler foreldrerestriksjoner også om beskyttelse, og grenseoppgangen mellom legitim beskyttelse og illegitim kontroll kan være vanskelig å trekke. I denne artikkelen undersøker vi omfanget av ulike former for foreldrerestriksjoner og hvordan disse varierer med minoritetsstatus, kjønn og alder, samt hvilke faktorer som kan bidra til å forklare forskjellene. Analysene er basert på data fra Ung i Oslo-studien 2018. I tråd med tidligere studier finner vi at det er særlig jenter med bakgrunn fra land i Asia og Afrika som utsettes for restriksjoner. Foreldres landbakgrunn, opplevd risiko i nabolag og religiøs tilhørighet bidrar til å forklare variasjon i restriksjoner knyttet til fritid. For skoleaktiviteter er det kun tilhørighet til islam og grad av religiøsitet som bidrar til å forklare restriksjoner. Et av studiens bidrag er å vise at andelen minoritetsjenter som opplever restriksjoner, reduseres lite ved myndighetsalder. Implikasjonene av dette funnet diskuterer vi avslutningsvis.

Nordic studies have shown that minority parents more often than majority parents are restrictive with regard to young girls’ participation in gender-mixed activities and relationships. Such restrictions challenge norms for child-rearing in the Nordic welfare state: gender equality and increasing self-determination with age. Parental restrictions may also involve protection, and the boundary between legitimate protection and illegitimate control may not always be clear-cut. In this article we explore the prevalence of parental restrictions and variation with regard to minority status, gender and age based on data from the Young in Oslo 2018 survey. We also analyse factors that contribute to explain restrictions statistically. In line with previous Nordic studies, we find that girls with backgrounds from countries in Asia and Africa experience more restrictions compared with other young people. The analyses also show that parents’ country of origin, religious affiliation, degree of religiosity, as well as perceptions of neighbourhood risk contribute to explaining restrictions outside of school. Only affiliation with Islam and degree of religiosity contribute to explaining restrictions on participation in school activities. A contribution of this study is to show that while the level of restrictions decreases with age for young people in general, this is not the case for minority girls. Implications of the findings are discussed.