Etnografiske tilnærminger til andrespråksforskning

Abstract

Denne artikkelen gir en oversikt over etnografiske forskningsmetoder med relevans for andrespråkslæring i og utenfor klasserommet. Etnografiske metoder kan belyse mange spørsmål om andrespråkslæring, enten som overordnet metodologi eller i kombinasjon med andre metoder. Vi viser hvordan disse metodene kan anvendes i andrespråksforskning gjennom eksempler fra tre etnografiske studier. Det første eksemplet er en studie i to innføringsklasser, der en etnografisk tilnærming bidro til en mer nyansert forståelse av betydningen av norsk og andre språk for nyankomne elever i arbeidet med engelsk skriving. Skjermopptak og språkportretter trekkes fram som nyere metodologiske bidrag. Det andre eksemplet er en studie av læring om språk og kultur utenfor skolen, der teametnografi kombineres med flerspråklige intervjuer gjennomført ved hjelp av en app for å undersøke en flerkulturell festival. Det tredje eksemplet presenterer en studie der forskeren samarbeidet med deltakere om å etablere mer inkluderende språkopplæringspraksiser ved en høyere utdanningsinstitusjon, noe som illustrerer hvordan etnografisk forskning kan brukes til å understøtte sosial endring. Avslutningsvis peker vi på digitale datainnsamlingsmetoder og samarbeid med deltakere som viktige retninger for etnografisk forskning på andrespråkslæring i tiden framover.

This article offers an introduction to ethnographic methods for research on second language learning in and outside of the classroom. Ethnographic methods can address many different questions about second language learning, either as the overarching methodology or in combination with other methods. We demonstrate how these methods can be applied to second language research through examples from ethnographic studies in three different contexts. The first case is a classroom-based study, where an ethnographic approach offered more nuanced insight into the significance of various language resources for students’ writing development. Screen recording and language portraits are highlighted as methodological contributions. The second case is a study of language and culture learning outside of school, where team ethnography was combined with a multilingual interview app to study a multicultural festival, giving new insight into young people’s experiences of the festival. The third case presents a study where the researcher collaborated with stakeholders to establish more inclusive language education practices in higher education, illustrating how ethnographic research can support positive social change. In conclusion, we point to digital data collection methods and participant involvement as important future directions for ethnographic research on second language learning.