Litteratur som hendelse. En teoretisk- analytisk undersøkelse av skjønnlitterære hendelser i barnehagen

Abstract

Den foreliggende masteroppgaven utforsker hvordan litteraturen kan sette i gang hendelser i møte mellom barn og skjønnlitterære tekster i barnehagen. For å undersøke dette har jeg tatt i bruk teorier om performativitet som et analytisk hovedperspektiv for å utforske litteraturen som hendelse. Hendelsesperspektivet er inspirert av Lisa Nagels Ph.D. avhandling «Kunst for barn som hendelser», Norsk barneboksinstitutt, Universitetet i Oslo, 2018. I min masterstudie forstår jeg «litteratur» som «kunstverk». Litteratur i denne sammenheng er eventyr, dikt og viser. I utforskningen av teori og i analysearbeidet har jeg tatt i bruk Bricolage-metode, slik den ble utviklet av Joe L. Kincheloe, City University of New York (Sage Journals, 2001 and 2005). Metodevalget indikerer at studien har en utforskende og eksperimenterende tilnærming til teori, analyse. Studien drar veksler på fenomenologiske og hermeneutiske perspektiver. Mitt syn på barn er forankret i Merleau -Pontys fenomenologi. I oppgaven tar jeg i særlig grad for meg hans essay Øyet og Ånden (norsk utgave 2000) (originaltittel:” L’Oeil et l’Esprit”,1964) som utfordrer min forståelse av hva å se kan være. Videre forstår jeg kunsterfaringen som en lekerfaring i lys av Hans Georg Gadamer’s (1977/2013) og Faith Gabrielle Guss (Publications, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015 and 2017) sine teorier om barns dramatiske lek. Jeg vil presisere at studien tar utgangspunkt i analytiske begrep,- ikke i hele vitenskapsperspektiv. De første empiriske data kommer fra hvordan barns kroppslige estetiske uttrykk kan komme til syne gjennom tekstens performative henvendelser. Hendelsesperspektivet innebærer å betrakte kunstverk som en situasjon, der fokus flyttes fra verkets formelle egenskaper til kunstens gjøren. Empiriske data er innsamlet gjennom en mikroetnografisk undersøkelse i en barnehage. Med deltagende observasjoner og uformelle samtaler, fikk jeg ta del i deres hverdag over en tre ukers periode. Avdelingen jeg besøkte var en aldersblandet gruppe med 15 barn mellom 2- 6 år. Undersøkelsen tar utgangspunkt i samlingsstunden, der et bredt utvalg av eventyr, dikt og viser ble dramatisert sammen med barna.

The present Master Thesis examines how children’s encounter with literature in kindergarten, may start decisive experiences, socalled “happenings”. In order to approach such experiences, I have employed theories concerning “performativity”, as my main analytic tool. The use of the concept “happening” is inspired from Lisa Nagel’s thesis from 2018, “Kunst for barn som hendelser” (“Art for Children as “happenings””), Norsk barneboksinstitutt, Universitetet i Oslo, 2018. In my present study, I understand “literature” as synonymous with “work of art”, covering fairytales, poems and songs. I make use of the Bricolage method, as developed by Joe L. Kincheloe, City University of New York (Sage Journals, 2001 and 2005) This method implies tentative and experimental approaches. The study also takes phenomenological and hermeneutic perspectives into consideration. My understanding of children is built upon Maurice Merleau-Ponty’s phenomenology. I use ideas from his essay from 1964,” L’Oeil et l’Esprit”(“The Eye and the Spirit”), which challenge and help me forming my concept of “seeing”. Further I understand children’s experience of art through playing in the hermeneutic perspective of “dramatic playing”, set forth in theories by Hans Georg Gadamer, and Faith Gabrielle Guss (Publications, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015 and 2017). It is important to have in mind, though, that my study starts out in smaller, analytic concepts, - not in a comprehensive, fully established scientific theory. The first empirical data come from how children by means of their own bodies, may express themselves esthetically, as a response to literary texts. The perspective of «happening» implies understanding a work of art as a “situation”. Focus moves then from formal aspects, to practical “doing”, of a work of art. Empirical data are collected from a small group, in a “micro-ethnografic” examination in a kindergarten. I stayed there for three weeks, took part in daily life through observations of the children, and had informal dialogues with them. There were fifteen children, between 2 and 6 years old. The most fruitful time for obtaining ideas and understanding in my research, was a common daily gathering, where the pedagogical staff presented a broad selection of fairytales, poems and songs, and dramatized this literature together with the children.