Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020: Sluttrapport

Abstract

I denne rapporten presenteres resultater fra følgeevalueringen av regjeringens satsing Kompetanseløft 2020. Evalueringen er gjennomført som et teamarbeid mellom forskere fra forskningsinstituttene SINTEF, NIBR og NIFU. Forskerne fra de tre instituttene har samarbeidet tett, men har fordelt ansvaret for de ulike arbeidspakkene mellom instituttene på bakgrunn av kompetansen. Oppdragsgiver har vært Helsedirektoratet avdeling Kommunale helse- og omsorgstjenester.

Dette er sluttrapport for følgeevalueringen av Regjeringens plan for faglig styrking av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, Kompetanseløft 2020. Evalueringen viser at Kompetanseløft 2020, om enn ikke alene, har hatt betydning for en positiv faglig utvikling i sektoren. Det er forskjeller mellom fylkene og mellom små og store kommuner. Det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet er relevant og treffsikkert. Statsforvalterne er viktig i samhandlingen med kommunene. Stadig flere kommuner inngår i interkommunale samarbeid for å møte de utfordringene de står overfor. Samhandlingsreformen stiller krav til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og kommunene ser betydningen av å arbeide kontinuerlig og systematisk med rekruttering og kompetanse- og lederutvikling, og det er i gang en rekke samarbeidprosjekter mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å møte utfordringene. Store statlige program, som Kompetanseløft 2020, kan sees som et insitament som stimulerer kommunene til målrettet og systematisk arbeid, og der modellen for samfinansiering stat - kommune forplikter kommunene til også å sette av egne midler. Det kan tolkes som et "mykt" styringsinstrument fra statlig hold ved at slike planer og program, og der det følger med finansiering, definerer tiltak som skal løftes fram og gis prioritet. Kompetanseløft 2020 stimulerer også samarbeid mellom forvaltningsnivåer, ikke minst relasjonen Statsforvalter og kommunene.