"Kvalitet i aldersblandede barnegrupper". En kvalitativ undersøkelse med en utvalgt gruppe pedagoger og førskolebarn, om deres opplevelser av kvalitet i aldersblandede barnegrupper

Abstract

Utgangspunktet for denne masteroppgaven var å søke ny kunnskap om tema «kvalitet i aldersblandede barnegrupper med førskolebarn». Aldersblandede barnegrupper i mine undersøkelser var organisert med barn i alder 1-5 år og barn i alder 3-5 år. Besvarelsen baserer seg på intervjuer med seks pedagoger og ti førskolebarn og undersøkelser ble gjennomført i to private og to kommunale barnehager i Oslo. Til intervjuene med barn har jeg brukt egenprodusert billedbok som støttemateriell. Bakgrunn for valg av tema til denne oppgaven var min egen arbeidserfaring fra barnehage og inspirasjon fra tidligere forskning som omhandler kvalitet i barnehagen. Mitt vitenskapsteoretisk ståsted innebærer en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming til min forskning. Med det mener jeg en fenomenologisk bevissthet som tar utgangspunkt i opplevelser, tanker og følelser til mine informanter og tolke disse i ånd av den hermeneutiske fortolkningstradisjonen. Den hermeneutiske tolkningsprosessen har for min del foregått med innsikt i egen forståelse av fenomenet «kvalitet», og tolkningen ble gjort i et dialektisk forhold mellom del og helhet. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg fått en forståelse av at aldersblandede barnegrupper er positive for kvaliteten i barnehagen for førskolebarn. Vokseninformantene begrunnet det med muligheter for sosial kompetanseheving for de største barna i samhandling med de minste barna. Det vær særlig egenskaper som empati og sympati vokseninformantene mente at førskolebarna får god «trening» på i aldersblandede barnegrupper. Barneinformantene på sin side var mest opptatt av samspill med andre barn og vennskap som jeg tolket som en kvalitetsfaktor i deres barnehagehverdag. Med bakgrunn i kvalitetsteori er konklusjonen i denne masteroppgaven at det er de strukturelle og prosessuelle faktorer som har mest innvirkning på kvalitet i aldersblandede barnegrupper. De strukturelle faktorer som er skildret i denne oppgaven er organisering av avdelinger og barnehagedagen og det fysiske miljø. De prosessuelle faktorer er sosial kompetanse, personalets kompetanse, vennskap/sosialt samvær mellom barn og kjedsomhet. Ut ifra faglitteratur fremkommer det at alle disse faktorene opererer i samspill med hverandre. På slutten av oppgaven kommer jeg med noen avsluttende refleksjoner rundt politiske beslutninger når det gjelder kvalitet i barnehagen. Disse refleksjoner har jeg gjort meg etter intervjuer med mine informanter og gjennomgang av faglitteratur som omhandler kvalitet i barnehagekontekst. Konklusjonen her er at økonomiske interesser kommer ofte i første rekke fremfør barnas interesser. Dette på bakgrunn av erfaringer med reduserte åpningstider under covid-19 pandemien som viste seg å være veldig gunstig for både barn og ansatte i barnehagene. I tillegg til dette er det også forskning som peker på at mindre arbeidsbelastning for personalet i barnehager er bra for barnas kvalitetsopplevelse i barnehagehverdagen. På tross av dette er det vanskelig å innføre sekstimersåpne barnehager grunnet kostandene det skulle medføre samfunnet.

The basis for this master's thesis was to seek new knowledge on the topic «quality in mixed-age groups of children in Early Childhood Education and Care (ECEC)». Mixed-age groups of children, in my studies, were organized based on children aged 1-5 years and children aged 3-5 years. This thesis is based on interviews with six educators and ten preschool children with surveys conducted in two private and two municipal kindergartens in Oslo. For the interviews with children, I have used a self-produced picture book as support material. The background for choosing the topic for this thesis was my own work experience from kindergarten and inspiration from previous research that deals with the quality of kindergartens. My scientific theoretical point of view implies a phenomenological-hermeneutic approach to my research. By that I mean a phenomenological consciousness based on the experiences, thoughts, and feelings of my informants, interpreting these in the spirit of the hermeneutic tradition of interpretation. The hermeneutic process of interpretation has, for my part, taken place with insight into one's own understanding of the phenomenon of "quality", and the interpretation was made in a dialectical relationship between part and whole. Through the work on this thesis, I have gained an understanding that age-mixed groups of children are positive for the quality of the kindergartens for preschool aged children. The adult informants justified this increasing quality by describing the opportunities for developing social competency the largest children are given by having to collaborate with the youngest children. The adult informants believed that mixed-age groups especially give the children training in qualities, such as, empathy and sympathy. The child informants, on the other hand, were most concerned with the interaction with other children and friendships, which I interpreted as the primary quality factor in their day-to-day kindergarten. Based on quality theory, the conclusion of this master's thesis is that it is the structural and procedural factors that have the most impact on quality in age-mixed groups of children. The structural factors described in this thesis are the organization of wards and the daycare center and the physical environment. The procedural factors are social competence, staff competence, friendship / social interaction between children and boredom. Based on the literature, it appears that all these factors operate in interaction with each other. At the end of the thesis, I come up with some concluding reflections on political decisions regarding quality in ECEC. I have made these reflections after interviews with my informants and a review of professional literature that deals with quality in a kindergarten context. The conclusion here is that the financial interests often come first before the interests of children. This is based on experiences with reduced opening hours during the covid-19 pandemic, which proved to be very beneficial for both children and employees in kindergartens. In addition to this, there is also research that indicates that a lower workload for the staff in kindergartens is good for the children's quality experience in kindergarten everyday life. Despite this, it is difficult to introduce six-hour kindergartens due to the costs it would entail for society.