Barns uenigheter med hverandre

Abstract

Dette prosjektet fokuserte på barns uenigheter og konflikter med hverandre i en norsk barnehage. Hvordan kommer barns perspektiver til uttrykk i situasjoner der er uenige med hverandre? Og hvilke vilkår ser ut til å ha betydning for at barn får bevissthet om hverandres perspektiver i uenighetssituasjoner? Denne studien har en mikroetnografisk tilnærming som består av deltakende observasjoner, samt feltnotater knyttet til samtaler med personale. Studien ble gjennomført på to avdelinger i en norsk barnehage med 34 barn i alderen 3-6 år. Studien tar opp forskningslitteratur på medvirknings- og konflikt/motstandsfeltet, og undersøker barns uttrykk for perspektiv i lys av et fellesskaps- og individorientert medvirkningsperspektiv. Prosjektet er hermeneutisk inspirert og tar en fortolkende tilnærming til barns uenighetssituasjoner med hverandre. Gjennom analysen definerte jeg fem avgjørende temaer for barns erfaringer og type erfaring de får med hverandres perspektiver i uenighetssituasjonene. De fem temaene er: • Innsikt i/bevisstgjøring om andres perspektiv o Barna eller personalet gjør forsøk på å synliggjøre og forstå hverandres perspektiver. • Tillit o Tillit fører tilsynelatende til at barna er mer åpne og deler og legger til rette for hverandres uttrykk for uenighet • Gruppestørrelse o Barn i mindre grupper, ser ut til å være mer tilbøyelige for å dele perspektiver med hverandre, enn barn i større lekegrupper. I større lekegrupper bryter derimot personalet oftere inn og tilbyr støtte i uenighetssituasjonene. • Rom og materiell Barn deler både rom og materiell, noe som ser ut til å være en kime til flere konflikter. • Barnehagens bemanningssituasjon o Personalet later til å ha en sentral rolle i å forsøke å bevisstgjøre barna om hverandres perspektiver. Måten personalet interagerer med barn i disse møtene, ser ut til å være et sentralt vilkår for barns erfaringer med hverandres perspektiv, så lenge de har nok tid til å gjøre en god jobb.

This thesis focuses on conflicts and disagreements between children aged 3-6 years in a Norwegian kindergarten. How are Children’s perspectives expressed in situations where they disagree with each other? And what conditions seem to be important for children to become aware of each other’s perspectives in disagreement situations? This study has a micro ethnographic approach that consists of participatory observations, as well as field notes related to conversations with staff. The study was conducted in two departments in a Norwegian kindergarten with a total of 34 children aged 3-6 years. The study addresses research literature in the field of participation and conflict/ resistance and examines children’s perspective in the light of a community- and individual-oriented participation perspective. The project is hermeneutically inspired and takes an interpretive approach to children’s disagreement situations with each other. Through the analysis I defined five crucial themes for children’s experiences and the type of experience they gain with each other’s perspectives in disagreement situations. The five themes are: • Insight into/ awareness of each other’s perspectives o The children or staff try to make visible and understand each other’s perspectives. • Trust o Trust apparently leads to children being more open and sharing and facilitating each other’s expressions of disagreement. • Group size o Children in smaller groups, seem to be more likely to shake perspectives with each other, than children in larger playgroups. In larger playgroups, on the other hand, the staff break in more often and offer support in disagreement situations. • Room and equipment o Children share both space and material, which seem to be a starting point of several conflicts. • Staffing in the kindergarten o The staff seems to have a central role in trying to make the children aware of each other’s perspectives. The way staff interact with children in these meetings seems to be a key condition for children’s experiences of each other’s perspectives, as long as the staff has enough time to do a good job.