Digital hjelp på biblioteket

Abstract

Bibliotek yter hjelp med digitale gjøremål i hverdag som i krisetider. Brukere av folkebibliotekene verden over trenger hjelp med mye annet enn å finne riktig bok, for eksempel hjelp med digitale tjenester eller verktøy. I 2000 slo en mediebruksundersøkelse fast at internett og mobiltelefon ikke lenger bare var for de få i Norge (Ling & Vaage, 2000). Undersøkelsen viste også at det var generasjons- og kjønnsforskjeller: Yngre menn var mest aktive nettbrukere, mens eldre og da særlig kvinner var minst aktive. Nesten 20 år senere har 98 prosent av den norske befolkningen tilgang til internett hjemme og 99 prosent egen mobiltelefon, mens 95 prosent har tilgang til smarttelefon. Nordmenn er derfor, ikke overraskende, blant de i Europa med best digitale ferdigheter, og det kan se ut som om de fleste mestrer digitale verktøy. Heller ikke overraskende, er det fortsatt de unge og høyt utdannede som scorer høyest, mens noen – særlig eldre og enkelte innvandrergrupper – ikke klarer seg like godt og trenger hjelp med digitale løsninger. I sosiale nettverk, i familien og blant venner, på arbeidsplasser og i skolen finnes kompetanse tilgjengelig for hjelpetrengende. Et interessant spørsmål er om den høyfrekvente bruken av digitale medier i Norge betyr at folkebibliotekenes rolle som digital veileder er mindre viktig enn i andre land. Forskningen på dette feltet, særlig fra USA, tyder på at hjelpebehovet er stort. I norsk sammenheng vet vi mindre om bruk av bibliotekenes digitale kompetanse. Som et ledd i å utvikle kunnskap på dette feltet har vi derfor gjennomført en casestudie av et bibliotek – Tromsø bibliotek og byarkiv – for å få et bilde av hva folk trenger hjelp med, hvem de får hjelp av, og hvordan folkebiblioteket fungerer som hjelpeinstans. Denne undersøkelsen gir dermed et empirisk grunnlag for nye, bredere studier.