Show simple item record

dc.contributor.authorOlsen, Heidi Kristin
dc.contributor.authorSkare, Roswitha
dc.contributor.authorVårheim, Andreas
dc.coverage.spatialNorge, Tromsøen_US
dc.date.accessioned2021-08-26T08:19:58Z
dc.date.available2021-08-26T08:19:58Z
dc.date.created2020-12-16T08:18:42Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn9788293298182
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771330
dc.description.abstractBibliotek yter hjelp med digitale gjøremål i hverdag som i krisetider. Brukere av folkebibliotekene verden over trenger hjelp med mye annet enn å finne riktig bok, for eksempel hjelp med digitale tjenester eller verktøy. I 2000 slo en mediebruksundersøkelse fast at internett og mobiltelefon ikke lenger bare var for de få i Norge (Ling & Vaage, 2000). Undersøkelsen viste også at det var generasjons- og kjønnsforskjeller: Yngre menn var mest aktive nettbrukere, mens eldre og da særlig kvinner var minst aktive. Nesten 20 år senere har 98 prosent av den norske befolkningen tilgang til internett hjemme og 99 prosent egen mobiltelefon, mens 95 prosent har tilgang til smarttelefon. Nordmenn er derfor, ikke overraskende, blant de i Europa med best digitale ferdigheter, og det kan se ut som om de fleste mestrer digitale verktøy. Heller ikke overraskende, er det fortsatt de unge og høyt utdannede som scorer høyest, mens noen – særlig eldre og enkelte innvandrergrupper – ikke klarer seg like godt og trenger hjelp med digitale løsninger. I sosiale nettverk, i familien og blant venner, på arbeidsplasser og i skolen finnes kompetanse tilgjengelig for hjelpetrengende. Et interessant spørsmål er om den høyfrekvente bruken av digitale medier i Norge betyr at folkebibliotekenes rolle som digital veileder er mindre viktig enn i andre land. Forskningen på dette feltet, særlig fra USA, tyder på at hjelpebehovet er stort. I norsk sammenheng vet vi mindre om bruk av bibliotekenes digitale kompetanse. Som et ledd i å utvikle kunnskap på dette feltet har vi derfor gjennomført en casestudie av et bibliotek – Tromsø bibliotek og byarkiv – for å få et bilde av hva folk trenger hjelp med, hvem de får hjelp av, og hvordan folkebiblioteket fungerer som hjelpeinstans. Denne undersøkelsen gir dermed et empirisk grunnlag for nye, bredere studier.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherABM-mediaen_US
dc.relation.ispartofRød mix: Ragnar Audunson som forsker og nettverksbygger
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien;2020
dc.relation.urihttps://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/710
dc.rightsNavngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no*
dc.subjectDigital hjelpen_US
dc.subjectDigitale gjøremålen_US
dc.subjectBibliotektjenesteren_US
dc.subjectBibliotekbrukereen_US
dc.subjectDigitale tjenesteren_US
dc.subjectBibliotekstudieren_US
dc.titleDigital hjelp på biblioteketen_US
dc.typeChapteren_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© ABM-media asen_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.cristin1860295
dc.source.volume2020en_US
dc.source.pagenumber145-160en_US
dc.subject.nsiVDP::Biblioteks- og informasjonsvitenskap: 320en_US
dc.subject.nsiVDP::Library and information science: 320en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal