Personvern i Navs digitale saksbehandling - Digital praksis i arbeids- og velferdsforvaltningen i lys av regelverk om taushetsplikt, personvern og informasjonsforvaltning.

Abstract

Taushetspliktbestemmelser er en del av omfattende rettslig regulering som skal ivareta den enkeltes personvern. Personvern er ikke et entydig rettslig definert begrep. I NOU 2009:1, Individ og integritet – Personvern i det digitale samfunnet, definerer personvernskommisjonen begrepet «personvern» til å dreie seg om ivaretakelse av personlig integritet, herunder den enkeltes mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. Personvernkommisjonen lanserte videre begrepet personopplysningsvern som omhandler regler og standarder for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål. Formålet med reglene er å sikre enkeltindivider oversikt og kontroll over behandling av opplysninger om dem selv. Det er unntaksvis at enkeltpersoner ikke skal kunne bestemme selv hva andre skal få vite om hennes eller hans personlige forhold. Personopplysningsvernet er regulert generelt i personopplysningsloven og i ulike bestemmelser om taushetsplikt i forvaltningsloven og andre lover. I denne utredningen redegjøres og drøftes personopplysningsvernet i bestemmelser om taushetsplikt relevant for arbeids- og velferdsforvaltningen. Det avgrenses dermed mot det generelle personopplysningsvernet som følger av personopplysningsloven.