Dans - i samspill med omgivelsene: Et aksjonsforskningsprosjekt om didaktisk tilrettelegging av undervisningspraksis i scenisk dans

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan vi kan legge til rette for bevisstgjøring av observasjon, og demokratiske prosesser i sceniske dansefag i videregående opplæring. Vi har undersøkt hvordan elevene bruker observasjon som et verktøy for læring. Vi var også interesserte i å undersøke hvordan demokratiske prosesser kan bidra til elevmedvirkning, erfaringsdeling og sosial læring knyttet til utdanning og dannelsesoppdraget i skolens praksis. Undersøkelsene har også tatt for seg hvordan arbeid med disse temaene spiller inn i elevenes opplevelse av mestring i sceniske dansefag. Vi er to lærere fra ulike videregående skoler i Viken Fylkeskommune som har forsket i egen praksis, hvor elever i VG2 i programområdet dans har vært deltakere i prosjektet skoleåret 2019-2020. Målet med prosjektet var å utvikle profesjonell praksis ved didaktisk tilrettelegging i tråd med Fagfornyelsen og fremtidige kompetansekrav. Da korona utbruddet oppstod i mars 2020 fikk dette følger for vårt arbeid med masteroppgaven. Det ble derfor naturlig for oss å undersøke hvordan endring av rammevilkår og praksisfellesskapets kontekst ville påvirke didaktisk tilrettelegging. Videre hvordan elevene opplevde dansepraksisen ved digital hjemmeundervisning. Vi har sett vår empiri i lys av et sosiokulturelt perspektiv, og har i hovedsak valgt å anvende Wenger, Lave &Wenger og Schön i vår drøfting av funn. I vår forskningstilnærming har vi valgt å benytte oss av pedagogisk aksjonsforskning. Vår innhenting av datamateriale er basert på kvalitative forskningsmetoder som spørreundersøkelse, observasjonsskjema, elevlogger, gruppeintervju og dybdeintervju samt deltagende observasjon. Resultatene av vår empiri viste at fysisk samhandling og betydningen av å tilhøre et praksisfellesskap ble ansett som svært viktig fra elevenes ståsted, dette i henhold til opplevelsen av relevans, motivasjon og mestringsfølelse i scenisk dans. Undersøkelsen har samtidig vist oss at det ikke er gitt at alle praksisfelleskap oppleves som meningsfylt for elevene. Våre funn har også gitt oss en forståelse for at observasjon er et viktig verktøy for læring og utvikling i sceniske dansefag. I tillegg har undersøkelsen vist at demokratiske prosesser kan legge til rette for aktiv deltagelse, erfaringsdeling og sosial læring i det praksisfellesskap elevene er deltagende i.