En tilleggsundersøkelse av stordriftseffekten i barnefamilier

Abstract

Notatet undersøker i hvilken grad er det empirisk grunnlag for å konkludere at en stordriftseffekt finnes også i tidligere Forbrukerundersøkelser (2008 og 2009) og for hvilket barn i rekken den eventuelt slår inn. Notatet omfatter tilleggsanalyser til Borgeraas og Bakkeli (2018) og bruker samme analytisk oppsett. Notatet har ikke som formål å konkludere med hvor stor en reduksjon i stordriftseffekten i referansebudsjettet bør være. Analysene presentert i notatet støtter konklusjonene fra Borgeraas og Bakkeli (2018) - nemlig at det finnes en kurvelinear sammenheng mellom samlede utgifter og antall barn og at det basert på tallmaterialet fra Forbrukerundersøkelsen kan være grunnlag for å nedjustere størrelsen på stordriftseffekten.

This document presents additional analyses to Borgeraas og Bakkeli’s (2018) report regarding the “economies of scale” experienced by families with children. The research question asked is: Is there evidence of “economies of scale” for families with children also in data from “Survey of consumer expenditure” (2008 og 2009). When are such “economies of scale” present? This note does not aim to conclude on how much the “economies of scale” component should be reduced in the Norwegian reference budget. The findings from the current analyses are supportive of the conclusions reached by Borgeraas og Bakkeli (2018). The findings from the analyses based on “Survey of consumer expenditure” (2008 og 2009) show a curvilinear correlation between total spending and the number of children in a household.