Barne- og ungdomsarbeideren- fortellinger fra et levd barnehageliv. En kvalitativ intervjustudie med praksiskandidater som har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan en gruppe barne- og ungdomsarbeidere beskriver sine kompetanser i møter med barnehagens hverdagsliv. Alle barne- og ungdomsarbeiderne som har deltatt i denne studien har tatt fagutdanning gjennom dokumentasjonsordningen praksiskandidat. Dette er en yrkesgruppe i barnehagen hvor det finnes lite forskning, og der det finnes forskning er det få med praksiskandidatordningen som utdanningsvei som har kommet til ordet. Denne masteroppgaven gir ordet til barne- og ungdomsarbeiderne gjennom samtaleintervjuer, og formålet er å undersøke deres beskrivelser av egen kompetanse i barnehagen. Masteroppgaven er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i et sosialt konstruktivistisk perspektiv. Forskningsprosessen er inspirert av narrative teorier, og koblet sammen med Hannah Arendt og Giert Biesta, er dette masteroppgavens teoretiske allierte. Det jeg har funnet ut gjennom denne studien kan oppsummeres som følger: Erfaringer har en særlig sterk posisjon hos barne- og ungdomsarbeiderne. Tidligere erfaringer kobles sammen med ny teoretisk innsikt gjennom forberedelser til teoretisk eksamen og fagprøve. Bruk og forståelse av fagbegreper, etiske begrunnelser av valg, relasjonsbygging med barn, planlegging av aktiviteter er særlig fremtredende her. Denne sammenkoblingen ser ut til å skape en større faglig trygghet og selvtillit hos barne- og ungdomsarbeiderne. Videre kan det se ut til at barne- og ungdomsarbeiderens kunnskapssyn i noen grad preges av en utviklingspsykologisk tenkning, hvor barnets utvikling i stor grad tenkes å følge noen forhånd beskrevne utviklingskategorier. Denne tendensen ser ut til å modereres av at deltakerne i stor grad reflekterer over egne handlinger, og hvor synet på barn, barns perspektiver og medvirkning er fremtredende. Refleksjon, skjønn og dømmekraft knyttes til begrunnelser av egne handlinger. Barne- og ungdomsarbeidere beskriver en barnehage hverdag hvor de opplever en utydelig posisjon og manglende annerkjennelse av utdanningsveien som praksiskandidat. De beskriver opplevelser av at ansatte i barnehagen ikke vet hva utdannelsen deres innebærer av kompetanse og hvordan den kan anvende i hverdagen. I forlengelsen av dette reflekterer de rundt kvaliteten av egen utdannelse, og veien til fagbrevet. Avslutningsvis ønsker jeg å peke på denne gruppens entusiasme i forhold til faget og deres motivasjon for videre utdanning, for som en av deltakerne sier, dette er en smakebit, og for denne gruppen ser denne smakebiten ut til å ha gitt motivasjon både i arbeidet og til videre utdanning. Vi ønsker et kompetent personale sammen med våre barn i barnehage, og da trenger vi mer kunnskap om denne yrkesgruppe. Dette ønsker jeg å bidra til med denne masteroppgaven.

This master thesis deals with how a group of Child- and Youth care professionals describes their competency, encountering their everyday working lives in kindergarten. All the Child- and Youth care professionals participating in this study has undergone their professional certification through the program of recognizing professional experience (Praksikandidat). Only to a limited extent has this group of kindergarten professionals been subject to research. Further, in the research made, only a few Praksiskandidates have been interviewed. This Master thesis focuses on this group of professionals through group interviews and investigates how own competency is evaluated. The Master thesis is a qualitative study based in the perspective of social constructivism. The research process is inspired by narrative theories, and coupled with Hannah Arendt and Giert Biesta, these are the theoretical allies of this thesis. The main findings of this study are: Experience holds a strong position by Child- and Youth care workers. Experience is coupled with new theoretical understanding through the preparations for the theoretical exam and the professional test. The use and understanding of professional terms, ethical reasoning for choices, building relations with children and planning of activities is particularly evident. This coupling seems to increase the professional basis and the self-confidence of the Child- and Youth care workers. It seems like the Child- and Youth care workers knowledge to some extent is influenced by developmental psychology thinking, in which the child is expected to follow predetermined development categories. This tendency of thinking seems to be moderated when the study participants reflects on own actions, and when child acknowledgement, child perspectives and child participation is apparent. Reflection, discretion and judgement is linked to reasoning for own actions. Child- and Youth care workers are experiencing an everyday working situation in which their position is unclear, and their professional training is not recognized as expected. They are describing experiences of other kindergarten employees not fully appreciating the Praksikandidat certification. They are describing experiences of other kindergarten employees not being knowledgeable about their educational competency level and how this competency may be put in good, everyday use. In the extension of this, they are reflecting around the quality of their own education, and the path to their professional certification. As closing remarks, I would like to emphasize this group’s enthusiasm for their profession and their motivation for further education. As one of the participants says, this is a taste, and for this group this taste seems to have given both motivation in their everyday work as well as for further education. We all want competent staff amongst our children in the kindergartens, and so we need more knowledge about this group of professionals. Through this Master thesis, I want to contribute to increasing this knowledge.