Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGulbrandsen, Lars
dc.contributor.advisorLundestad, Magritt
dc.contributor.authorBratten, Margit
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2021-05-10T08:29:05Z
dc.date.available2021-05-10T08:29:05Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2754530
dc.description.abstractTemaet for masteroppgaven er barnehagelæreres profesjonskvalifisering gjennom økt kompetanse. Følgende tre forskningsspørsmål er undersøkt gjennom en kvantitativ tilnærming: 1. Hva gjør de nyutdannede barnehagelærerne? 2. Hva gjør de nyutdannede barnehagelærerne for å utvikle sin kompetanse? 3. Hva mener de nyutdannede barnehagelærerne at de kunne ha lært mer om på barnehagelærerstudiet? For å kunne besvare på forskningsspørsmålene, har jeg brukt en kvantitativ tilnærming og gjennomført en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til barnehagelærerstudenter uteksaminert 2018 fra OsloMet. Da spørreundersøkelsen ble stengt hadde jeg en svarprosent på 21,7. For å finne ut om bortfallet var tilfeldig eller systematisk, ville jeg sammenligne studieretninger, alderen på populasjonen og alderen på utvalget. Jeg fant at alderen på populasjonsgjennomsnittet var 32 år og alderen på utvalg gjennomsnittet var 32 år. Jeg antar derfor at bortfallet var tilfeldig, og ikke systematisk. Resultatene fra forskningsspørsmål 1 viser at 90,8 prosent av det totale utvalget på 76 arbeider i barnehagen. 92,8 prosent av de 69 som arbeidet i barnehage hadde fått en fast jobb. 95,7 prosent av de 69 som arbeidet i barnehagen er i en heltidsstilling. Resultatene fra forskningsspørsmål 2 viser at 10,5 prosent av 76 hadde tatt eller holdt på med utdannelse med studiepoeng. Av disse var henholdsvis 5,3 prosent representert ved mastergradsnivå, og de resterende 5,2 av lavere grad eller videreutdanning. Resultatene viser videre at 14 av 76 hadde tatt kompetanseheving uten studiepoeng. 78,5 prosent av de 14 var i regi av arbeidsgiver/eier. Resultatene fra forskningsspørsmål 3 viser at av de 69 som arbeidet i barnehage var det 6,6 prosent som mente at utdanningen samsvarer svært godt med praksis, 63,2 prosent som mente at utdanningen samsvarer godt med praksis, 21,1 prosent mente at utdanningen samsvarer litt, og ingen mener at utdanningen ikke samsvarte med praksis. 82,9 prosent av 76 mente at lengden på barnehagelærerutdanningen er tilfredsstillende.en_US
dc.description.abstractThe theme for the master's thesis is kindergarten teachers' professional qualification through increased competence. The following three research questions have been investigated through a quantitative approach: 1. What do the newly qualified kindergarten teachers do? 2. What do the newly qualified kindergarten teachers do to develop their competence? 3. What do the newly qualified kindergarten teachers think they could have learned more about in the kindergarten teacher program? To be able to answer the research questions, I have used a quantitative approach and conducted a survey. The survey was sent out to kindergarten teacher students who graduated in 2018 from OsloMet. When the survey was closed, I had a response rate of 21.7 percent. To find out if the dropout was accidental or systematic, I wanted to compare fields of study, the age of the population and the age of the sample. I found that the age of the population average was 32 years, and the age of the sample average was 32 years. I therefore assume that the loss was accidental, and not systematic. The results from research question 1 show that 90.8 percent of the total sample of 76 work in the kindergarten. 92.8 percent of the 69 who worked in kindergarten had gotten a permanent job. 95.7 percent of the 69 who worked in the kindergarten are in a full-time position. The results from research question 2 show that 10.5 percent of 76 had taken or were pursuing an education with credits. Of these, 5.3 percent were represented at master's degree level, and the remaining 5.2 at lower degree or further education. The results further show that 14 out of 76 had taken competence development without credits. 78.5 percent of the 14 were under the auspices of the employer / owner. The results from research question 3 show that of the 69 who worked in kindergarten, 6.6 percent thought that the education corresponded very well with practice, 63.2 percent thought that the education corresponded well with practice, 21.1 percent thought that the education corresponded little, and no one thinks that the education did not correspond to practice. 82.9 percent of 76 thought that the length of the kindergarten teacher education was satisfactory. In summary, my results show that most of the respondents work in the kindergarten in a permanent full-time position. Furthermore, the results show that they are a small number of the respondents who have made a proven choice to develop their competence by taking more education that gives credits. The results also show that during the two years the respondents have completed their education, few respondents have been offered to attend courses or seminars. Finally, my findings show that over half of the respondents.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectNyutdannede barnehagelærereen_US
dc.subjectProfesjoneren_US
dc.subjectUtviklingen_US
dc.subjectKompetansehevingen_US
dc.subjectKvantitative metoderen_US
dc.titleBarnehagelærerens profesjonalisering gjennom økt kompetanse. En kvantitativ studie av de nyutdannede barnehagelærernes valg etter bachelorgradenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber65en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel