Fotball som kjønnet mulighetsrom. Hvilken betydning har metafortellingen om kvinnefotball for unge jenters idrettsprosjekt?

Abstract

Denne artikkelen handler om idrett og kjønn. Vi tar utgangspunkt i fotball – som i dag er den mest populære idretten blant både jenter og gutter, samtidig som den er tydelig kjønnet på elitenivå. Kvinnefotball framstilles ofte som annenrangs sammenlignet med herrefotball. Dette kan forstås som vår kulturs «metafortelling» om kvinnefotball. På forbunds- og klubbnivå jobbes det samtidig med ulike «jentesatsinger» og «jentetiltak» for å øke jenters motivasjon og motvirke frafall. Hensikten med analysen her, er å belyse hva slags idrettsprosjekt unge jenter opplever er mulig for dem – i denne spesifikke idrettskonteksten. Vi bygger på intervjuer med spillere på to jentelag for aldersgruppa 14-15 år, som ble gjennomført som del av et mer omfattende feltarbeid. Vi argumenterer for at fotball fortsatt representerer en særlig kjønnet kontekst som snevrer inn hva jenter opplever fotball kan være for dem, det vi omtaler som deres «idrettsprosjekt». Vi finner at metafortellingen om kvinnefotball har en sentral rolle her. Selv om jenter opplever metafortellingen som både feil og urettferdig, er den også inkorporert, en del av dem, og viser seg gjennom vurderingene de gjør av hva som er bra fotball og hvordan de snakker om kjønnet ulikebehandling i egen klubb.

The topic of this article is sport and gender. We focus on football – which today is the most popular sport among both girls and boys in Norway. At the same time, it is highly gendered at the elite level. Women’s football is often portrayed as secondary compared to men’s football. This is a key ingredient in the “metanarrative” of women’s football in Western culture. At the level of associations and clubs, however, different measures are implemented to promote girls’ motivation and prevent dropout. The aim of this article is to examine what “sports project” young girls consider available to them– in this particular sports context. For this purpose, we analyze interviews with players on two teams for girls aged 14–15 years, conducted as part of a fieldwork study. We argue that football still represents a particularly gendered context that restricts what girls think football can be for them, which we refer to as their “sports project”. We find that the metanarrative of women’s football plays a significant part here. Even if girls see the metanarrative as both misrepresentative and unfair, it is also incorporated and a part of them, and visible in their assessment of what good football is and how they talk about gendered inequalities in their own club.