Kompetente nyutdannede lærere: Et spørgsmål om gode lærerteam - eller om den rette mentorordning?

Abstract

Artikkelen pointerer at det er mulig å forstå hvorfor en inkluderende arbeidsplasskultur og faglig og emosjonelt støttende samarbeidsformer kan være minst like viktig for mestringsforventning og trygghet som hvor lenge man har arbeidet som lærer. Mentorordningen kan understøtte dette. Dens funksjon kan imidlertid også primært være å støtte de individualistiske trekkene ved skolenes læringskultur. På mange skoler skjer det gjennom den kollegiale veiledningen en reproduksjon av en tradisjonell lærerprofesjonalitet og en innordning under en rådende skolekultur. Når det skjer blir mentorordningen en sovepute og ikke en stimulans til kontinuerlig profesjonell utvikling. Ikke sjelden argumenteres det med at det er lite rom for å prioritere annerledes. Skal dette endres, så gjelder det å tenke annerledes. Man må begynne i det små å fremheve og anerkjenne de initiativ hos ens kolleger som kan understøtte en mer felles profesjonslæring. Alle fora der lærere og skolens ledelse møtes er her viktige, men lærerteamene er viktigst fordi det er i dem man kommer tettest på undervisningsarbeidets konkrete, daglige utfordringer.