Noen krevende tema i anvendte samfunnsøkonomiske analyser
Research report
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/9557Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- SAM - Handelshøyskolen [398]
Originalversjon
Vennemo H. Noen krevende tema i anvendte samfunnsøkonomiske analyser. Concept rapport. 2020Sammendrag
Den generelle teorien for samfunnsøkonomisk analyse, i betydningen nyttekostnadsanalyse, kost-effektanalyse og kostnads-virkningsanalyse, var stort sett
ferdigstilt noen tiår etter krigen (Dréze & Stern, 1987), men i teoriens møte
med virkeligheten er det fortsatt uavklarte teoretiske og praktiske
problemstillinger av potensielt stor betydning.
For å bøte på dette har Finansdepartementet her i Norge gjennom flere tiår
satt ned utvalg og tatt andre initiativer for å gjøre samfunnsøkonomisk analyse
til et praktisk verktøy. Sentrale bakgrunnsdokumenter er NOU 1983:25, NOU
1997:27 og NOU 1998:16, Finansdepartementet (2005), NOU 2009:16, NOU
2012:16 og DFØ (2018a; 2018b). Et kondensat av dokumentene er nedfelt i
Finansdepartementets (2014) rundskriv R109. Rundskriv R109 er supplert av
sektorveiledere innen blant annet transportsektoren, forsvar, energi og IKT.
Anvendte samfunnsøkonomiske analyser i Norge utvikles også gjennom
praksis. Statens prosjektmodell legger opp til to samfunnsøkonomiske analyser
for hvert offentlig prosjekt (Finansdepartementet, 2019). Det har ført til større
oppmerksomhet på forutsetninger og vurderinger, og over tid til bedre
analyser. Også Statens prosjektmodell er fulgt av veiledere, blant annet om
håndtering av nullalternativ. Videre har både Concept-programmet og andre
miljøer publisert rapporter og dokumenter av sammenstillende og veiledende
karakter, blant annet om bompenger, miljøkonsekvenser, ikke-prissatte
virkninger og karbonpriser i KVU og KS1.
Med en stor mengde nyere analyser og veiledningsdokumenter fra ulike
aktører kan det være grunn til å spørre om anvendte samfunnsøkonomiske
analyser utvikler seg på en enhetlig måte, eller om praksis og veiledning tvert
imot er sprikende. Rapporten prøver å besvare dette spørsmålet. Der vi ser
mangler og sprik foreslår vi endringer og forbedringer i veiledningsmaterialet.
Målet er å bidra til å gjøre analysene mer enhetlige, og bedre.