Noen krevende tema i anvendte samfunnsøkonomiske analyser

Abstract

Den generelle teorien for samfunnsøkonomisk analyse, i betydningen nyttekostnadsanalyse, kost-effektanalyse og kostnads-virkningsanalyse, var stort sett ferdigstilt noen tiår etter krigen (Dréze & Stern, 1987), men i teoriens møte med virkeligheten er det fortsatt uavklarte teoretiske og praktiske problemstillinger av potensielt stor betydning. For å bøte på dette har Finansdepartementet her i Norge gjennom flere tiår satt ned utvalg og tatt andre initiativer for å gjøre samfunnsøkonomisk analyse til et praktisk verktøy. Sentrale bakgrunnsdokumenter er NOU 1983:25, NOU 1997:27 og NOU 1998:16, Finansdepartementet (2005), NOU 2009:16, NOU 2012:16 og DFØ (2018a; 2018b). Et kondensat av dokumentene er nedfelt i Finansdepartementets (2014) rundskriv R109. Rundskriv R109 er supplert av sektorveiledere innen blant annet transportsektoren, forsvar, energi og IKT. Anvendte samfunnsøkonomiske analyser i Norge utvikles også gjennom praksis. Statens prosjektmodell legger opp til to samfunnsøkonomiske analyser for hvert offentlig prosjekt (Finansdepartementet, 2019). Det har ført til større oppmerksomhet på forutsetninger og vurderinger, og over tid til bedre analyser. Også Statens prosjektmodell er fulgt av veiledere, blant annet om håndtering av nullalternativ. Videre har både Concept-programmet og andre miljøer publisert rapporter og dokumenter av sammenstillende og veiledende karakter, blant annet om bompenger, miljøkonsekvenser, ikke-prissatte virkninger og karbonpriser i KVU og KS1. Med en stor mengde nyere analyser og veiledningsdokumenter fra ulike aktører kan det være grunn til å spørre om anvendte samfunnsøkonomiske analyser utvikler seg på en enhetlig måte, eller om praksis og veiledning tvert imot er sprikende. Rapporten prøver å besvare dette spørsmålet. Der vi ser mangler og sprik foreslår vi endringer og forbedringer i veiledningsmaterialet. Målet er å bidra til å gjøre analysene mer enhetlige, og bedre.