Alkohol - veien til sosial inkludering? En kvantitativ studie av sammenhengen mellom alkoholbruk, vennerelasjoner og religiøs tilhørighet blant unge i Oslo.

Abstract

Formål: Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvorvidt den norske alkoholkulturen kan virke ekskluderende for ungdom som lever under et religiøst forbud mot å konsumere alkohol. Hvilken betydning har religiøs tilhørighet i islam for ungdommers vennerelasjoner i ungdomstiden når alkohol og fest får en sentral rolle? Teoretisk forankring: Teori om sosial kapital trekkes inn for å forstå betydningen av vennerelasjoner og sosial inklusjon. Videre er interseksjonalitet et teoretisk perspektiv som trekkes inn for å synliggjøre hvordan sosiale kategorier som religion og etnisitet kan ha en direkte påvirkning i ungdommers liv. Metode: Data fra tverrsnittsundersøkelsen Ung i Oslo 2018 brukes i statistiske analyser. Utvalget har bestått av over 10 000 elever på videregående skole i Oslo. Studiens hypoteser blir testet gjennom en kvantitativ-deduktiv metode. Statistiske metoder som har blitt brukt er krysstabellanalyser og multippel lineær regresjonsanalyse for å undersøke bivariate og multivariate sammenhenger mellom religiøs tilhørighet, alkoholbruk, vennerelasjoner, religionens betydning i hverdagslivet, sosioøkonomisk status og opplevd foreldrekontroll og overbeskyttelse. Resultater: 1) Ungdom med religiøs tilhørighet i islam opplever svakere vennerelasjoner. 2) Ungdom med religiøs tilhørighet i islam har større sannsynlighet for å ha svake vennerelasjoner dersom de drikker alkohol. For ungdom uten religiøs tilhørighet er sannsynligheten for å ha svake vennerelasjoner større dersom de ikke drikker alkohol. Konklusjon: Religiøs tilhørighet i islam har betydning for ungdommenes vennerelasjoner, og muslimske ungdommer som drikker alkohol har større sannsynlighet for å ha svake vennerelasjoner enn de som ikke drikker alkohol. For ikke-religiøse ungdommer er det motsatt: sannsynligheten for å ha svake vennerelasjoner er større dersom de ikke drikker alkohol. Dette tyder på at religiøs tilhørighet i islam og alkoholavhold ikke har en negativ effekt på ungdommenes vennerelasjoner slik som først antatt.