Litteraturbasert undervisning i en flerkulturell skole : utfordringer og muligheter

Abstract

I denne avhandlingen undersøker jeg hvordan lærerne i tre fjerdeklasser på en flerkulturell barneskole arbeider med litteraturbasert undervisning. Avhandlingen er en del av det forskningsbaserte skoleutviklingsprosjektet Multiplisitet, Myndiggjøring, Medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena 2007-2011 (MMM-prosjektet), hvor forskere, lærer og bibliotekarer sammen arbeider for å fremme tilegnelse av literacy gjennom litteraturbasert undervisning. Mine problemstillinger er: • Hvordan arbeider lærere med litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena ved Trollskogen flerkulturelle skole? • Hvilken betydning har utdanningspolitiske rammebetingelser for lærernes arbeid med litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena? Denne avhandling er en case-studie som er integrert i MMM-prosjektet hvor jeg benytter deltagende observasjon og kvalitativt intervju som metoder. Inspirert av whole languagebaserte bokbad-prosjekter har lærerne endret undervisningspraksis fra tradisjonell lærebokbasert undervisning til litteraturbasert undervisning på en rekke områder gjennom samarbeid med folkebiblioteket. Klasserommene ble fylt av bøker for å tilgjengeliggjøre et mangfold av interessevekkende og meningsfull litteratur for elevene. Elevene bearbeidet det de leste gjennom muntlig gjenfortelling, skriftlig produksjon av forskjellige slag, tegning og dramatisering. I tillegg har elevene i to av klassene startet med jevnlige besøk på folkebiblioteket i skoletiden. Et vesentlig teoretiske perspektiv som tas opp her er at det norske skolesystemet har blitt stadig mer markedsorientert, noe som blant annet har resultert i omfattende testing av elevene. Læreres undervisning og profesjonalitet er under press til å bli konformt med myndighetenes begreper om undervisning og lærerprofesjonalitet. Dette er utdanningspolitiske rammebetingelser som skoleledelsen og lærerne forholder seg til. Samtidig har skoleledelsen og lærerne ved Trollskogen skole, ved at de har prioritert arbeid med litteraturbasert undervisning og vurdert dette som viktige pedagogiske grep for elevenes tilegnelse av literacy, vist at lærerprofesjonalitet også kan karakteriseres som profesjonsutvikling innenfra lærerprofesjonen selv, og nedenfra i utdanningssystemet. Lærerne forholder seg således til krav som utdanningspolitiske myndigheter stiller samtidig som de utøver profesjonell autonomi og fagutvikling gjennom sitt arbeid med litteraturbasert undervisning.

This thesis explores how teachers in three fourth grade classes in a multicultural school work with literature based instruction. The thesis is a part of the research based school development project Multiplicity, Empowerment, Citizenship. Inclusive education based on use of the library as learning arena (The MMM project). In this project, researchers, teachers and librarians work together to promote literacy acquisition through literature based instruction. My research questions are: • How do teachers implement literature based instruction and use of the public library as an arena for learning at Trollskogen multicultural school? • How does educational policy influence teachers´ work with literature based instruction and use of the public library as an arena for learning? This thesis is a case study integrated in the MMM project, where the methods used are participant observation and qualitative interview. Inspired by ”whole language”-based book-flooding programs, the teachers have changed their teaching from traditional textbook instruction to literature based instruction through cooperation with the public library in several ways. The classrooms were inundated with books to make a multiplicity of meaningful and interesting literature available to the students. The students worked with what they read through oral retelling, written production of different kinds, drawings and dramatization. In addition, two of the classes have started visiting the public library regularly in school hours. One of the main theoretical perspectives posed here is that the Norwegian school system has become increasingly market oriented. This has resulted in extensive testing and a pressure on teachers to conform to the educational authority`s conception of teacher professionalism. Within this context, the school leadership and the teachers at Trollskogen school have, by prioritizing literature based literacy teaching, exercised professional development from within the profession itself. This can be characterized as “bottom-up” professionalism or occupational professionalism. Thus, the teachers deal with demands from educational policy while at the same time exercising professional autonomy through their work with literature based instruction.