Egenorganisering og frivillige organisasjoners rolle i kampen mot bostedsløshet – et deltakende aksjonsforskningsprosjekt

Abstract

Teori om sosiale bevegelser viser at for at kollektiv handling skal vokse fram, er det viktig med tilknytning til eksisterende organisasjoner. Verdien av brukermedvirkning understrekes i offentlige dokumenter om boligsosialt arbeid for de mest vanskeligstilte. Samtidig eksisterer det få mikrostudier av medvirkning i boligfeltet og frivillig sektors rolle i arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt som forsøkte å etablere et egenorganisert botilbud for bostedsløse, og spør: Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra til å fremme og hemme egenorganisering blant bostedsløse?

Prosjektet ble initiert av mennesker uten egen bolig på en akuttovernatting. Det ble organisert i samarbeid mellom framtidige beboere, en frivillig organisasjon og forskeren. Forskeren deltok i å utvikle prosjektet, og hadde hovedansvaret for forskningen. Artikkelen baserer seg på feltnotater, intervjuer og dokumenter innhentet over fire år. Data er analysert i samarbeid med beboerne i prosjektet. Teorier om egenorganisering og ressursmobilisering danner teoretisk ramme for diskusjonen.

Samarbeidet avdekket at relasjonen mellom deltakerne, forskeren og organisasjonen endret seg gjennom prosessen. Graden av medvirkning var særlig høy i prosjektets førfase. Mobilisering av ressurser og tilknytning til organisasjonens nettverk spilte en viktig rolle i tilblivelsesfasen. Dette ledet til mer formaliserte strukturer for å sikre medvirkning, mens koordinering og ledelse av ressurser ble sentralisert. I modningsfasen viste prosjektet gode resultater og mer bruk av deltakernes ressurser. Samtidig bidro uklarhet om maktforhold og medvirkning til barrierer, og til at prosjektet ble avsluttet.

Studien viser at det ligger muligheter for innovasjon i økt medvirkning, men at slike prosesser er avhengige av ressurser og samarbeid med hjelpeapparat, organisasjoner og allierte. Samtidig synliggjør studien utfordringer knyttet til forståelsen av medvirkning i boligpolitikken. Ved å overse betydningen av makt og ressurser, midlertidigheten i prosjektorganisering og frivillige organisasjoners dobbeltrolle som både tjenesteyter og talerør for vanskeligstilte, står medvirkning i fare for å tømmes for egentlig innhold og bidra til kooptering av egenorganisert motstand snarere enn styrket medborgerskap. Nøkkelord: bostedsløshet, makt, medvirkning, aksjonsforskning, frivillig sektor

Social movement theory emphasizes the importance of connecting with existing organizations in mobilizing for collective action. User participation is emphasized in policy documents on housing for the most disadvantaged. Still, there are few micro-studies of participation and the role of the voluntary sector in housing. The article is based on an action research project that sought to establish a self-organized housing solution for the homeless, and asks: How can voluntary organizations help promote and inhibit self-organization among homeless people?

The project was initiated by homeless people in an emergency shelter. It was organized in collaboration between future residents, a voluntary organization and the researcher. The researcher participated in the development of the project and held the main responsibility for the research. The article is based on field notes, interviews and documents obtained over four years. Data has been analyzed in collaboration with the residents of the project. Theories of self-organization and resource mobilization provide a theoretical framework for the discussion.

The collaboration revealed that the relationship between the participants, the researcher and the organization changed throughout the process. The degree of participation was particularly high in the project’s early phase. Resource mobilization and connection to the organization’s networks played an important role in the creating phase. This led to more formalized structures of participation, while centralizing coordination and resource management. During the maturity phase, the project showed good results and further use of the participants’ resources. At the same time, ambiguous power relations contributed to barriers, and to ending the project.

The study shows opportunities for innovation in participation, but also that such processes depend on resources and cooperation with service providers, organizations and allies. At the same time, challenges related to the understanding of participation in housing policy are highlighted. By neglecting the importance of power and resources, the temporality of project organization and the dual role of voluntary organizations as both service provider and voice for the disadvantaged, participation is at risk of being drained of actual content and contributing to co-opting self-organized resistance rather than strengthened citizenship. Keywords: homelessness, power, participation, action research, voluntary sector.