Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone

Abstract

Norske diplomater bruker mye tid og ressurser på å håndtere internasjonal kritikk av norsk barnevern. Barnevernssaker kan bli utenrikspolitikk når kritikken fremmes i bilaterale fora eller autoritative institusjoner utfordrer Norges omdømme som foregangsland i barne- og familiepolitikken. Vi kartlegger først kritikken, før vi ser på UD og norske diplomaters håndtering av slike saker. Til slutt diskuterer vi hvorfor norske begrunnelser knyttet til «barnets beste» kan skjerpe konflikten heller enn å dempe den.

Norwegian diplomats spend a great deal of time and resources responding to international criticism against Norway’s child welfare services. Such cases can enter the foreign policy domain when the criticism is raised in a bilateral context, or authoritative institutions challenge Norway’s standing as a frontrunner in family affairs. This article maps the criticism, discusses Norwegian diplomatic responses to it, and reflects on why Norwegian references to “the child’s best interest” may deepen rather than ease conflict.