Veteranpolitikk:Fra statlig initiativ til lokal iverksetting

Abstract

Denne studien omhandler iverksetting av offentlig politikk. I 2014 oppfordret Regjeringen de kommuner med et antall veteraner til å utarbeide kommunale eller interkommunale handlingsplaner. Det denne studien har undersøkt nærmere er i hvilken grad kommunene har utarbeidet handlingsplan for ivaretagelse av veteraner og hva som kan forklare variasjon i handlingsplanene. Det teoretiske rammeverket som er benyttet er iverksettingsteori basert på variablene i de to modellene til Van Meter, Van Horn og Winter. Modellene tar utgangspunkt i at iverksettingen er politisk initiert og i evalueringen tas det utgangspunkt i målsettingene for det politiske tiltaket. Variablene som blir benyttet i denne studien omhandler ulike trekk og kjennetegn ved iverksettingsenheten og forholdet mellom stat og kommune. Datagrunnlaget i oppgaven er basert på kvalitative intervjuer og innholdsanalyser, samt en kartlegging av handlingsplaner. Resultatene i studien viser at kommunene i liten grad har utarbeidet handlingsplaner for ivaretagelse av veteraner. Utvikling av handlingsplaner blant kommunene har gått tregt, og i 2019 hadde 88 av landets 422 kommuner utarbeidet handlingsplaner for ivaretagelse av veteraner, noe som utgjør 21 % av landets kommuner. Når det gjelder hva som er med på å påvirke utbredelsen og innholdet i handlingsplanene ser dette ut til å ha sammenheng med bruk av statlige styringsvirkemidler og kjennetegn ved iverksettingsenheten. Når staten benytter pedagogiske styringsvirkemidler er det tegn som tyder på at kommunene ikke føler seg like forpliktet til å iverksette disse tiltak. Dette fører til at det bare er en andel kommuner som har utarbeidet handlingaplaner. Størrelsen på kommunen ser også ut til å ha en effekt, da de som presterer best er de store kommunene. De er både er tidligst ute med utarbeidelsen av planene, og de scorer best på innhold.

This study focuses on the implementation of public policy. In 2014, the Government encouraged municipalities with a number of veterans to prepare municipal or inter-municipal veteranplan. What this study has examined is the extent to which the municipalities have prepared a veteranplan, and what that can explain the variation in the plans. The theoretical framework used is implementation theory based on the variables in the two models of Van Meter, Van Horn and Winter. The models are based on the fact that the implementation is politically initiated and in the evaluation it is based on the objectives of the political measures. The variables used in this study deal with various features and characteristics of the implementation unit, and the relationship between state and municipality. The data used in this thesis is based on qualitative interviews and content analyzes, as well as a survey of action plans. The results of the study show that only a small group of the municipalities have prepared a veteranplan. Development of veteranplans has gone slow, and in 2019, 88 out of 422 municipalities in Norway had drawn up veteranplans, which make up 21% of the country's municipalities. The prevalence and content of the veteranplans, seems to be related to the use of information-based implementation tools and characteristics of the implementation unit. When the state use information-based implementation tools, there are signs that the municipalities do not feel equally obliged to implementing these measures. This lead to only a proportion of the municipalties have drawn up veteranplans.The size of the municipalities also seems to have an effect, as the best preformers are the large municipalties. They are amongst the first muncipalities to prepare the veteranplan and they score best on the content of the plan.