Veldig magisk på relativt kort opprigg- forvaltning av Den kulturelle skolesekken på fylkes- og kommunenivå

Abstract

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en unik ordning der alle barn og unge får kunst- og kulturopplevelser som en del av skoledagen. Den er et kulturpolitisk demokratiprosjekt som forvaltes på flere nivåer: statlig, fylkeskommunalt og lokalt. Mål og føringer er visjonære og preget av verdier, og det er opp til DKS i fylker og kommuner å tolke og operasjonalisere målene. Tilbudet skal være profesjonelt, av høy kunstnerisk kvalitet, og det skal være regelmessig og mangfoldig. Det skal også være lokalt forankret og samspille med skolens læreplan. Tolking av mål fører til mange ulike varianter av DKS rundt om i landet. Ulik styring av DKS representerer en trussel mot ordningens mål om å gi et likt tilbud til alle elever. Denne oppgaven har fokus på hvordan DKS styres, hva som kjennetegner kvalitetsvurderinger og utvelgelsespraksis på ulike styringsnivå, og hvordan kriteriene for utvelgelse påvirkes av strukturen på de ulike nivåene. Jeg bruker instrumentelt, kulturelt og mytisk perspektiv som rammeverk i analysen. Undersøkelsen støtter antagelsen i teorien om at ulikheter oppstår fordi vage og tolkbare mål operasjonaliseres lokalt, og fordi styringsverktøyene som staten bruker er myke. I DKS i fylkesadministrasjonen blir kunstnerisk kvalitet mest vektlagt. I kommunene oppgir DKS-planleggerne at de også vurderer dette som viktigst, men at de i praksis må velge innenfor lokalt tilgjengelige ressurser og i henhold til kommunens prioriteringer. Praksis i kommunen preges også av hvor planlegger er plassert i organisasjonen. Der planlegger er i skolesektor, er samarbeidet med kultur utfordrende, og vice versa. Kommunene vektlegger synergieffekter ved utnyttelse av egne ressurser. Det instrumentelle perspektivet kan bidra til å forklare hvordan lokal rasjonalitet fører til at kommunen omformulerer nasjonale helhetlige mål til å passe inn sitt eget målhierarki. Ut fra et kulturelt perspektiv kan institusjonelle trekk vise hvordan DKS i fylket som en spesialisert kunst- og kulturorganisasjon har uformelle normer og koder, og hvorfor det selv om det er bred enighet om målene mellom nivåene, er ulik tolkning og praksis. Organisering i et skjørt, desentralisert nettverk med vage og potensielt motstridende mål gjør samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer mulig. I et myteperspektiv framgår det av undersøkelsen at mål og føringer i stor grad er symbolske og har liten betydning for praksis. Statens bruk av myke styringsverktøy og vage og potensielt motstridende mål skaper et mulighetsrom der både små kommuner og store fylker kan designe sin egen kulturelle skolesekk.

The cultural school bag (TCS) is a unique national programme, that brings professional artistic and cultural expressions to young audiences as a part of their education. As a cultural political democracy project it is managed on several levels of government: state, county and local. National goals and guidelines are visionary and loosely formulated, and they are interpreted and operationalized in the local TCS in the counties and municipalities. The cultural school bag be professional, of high artistic quality, and it must be regular and diverse. The programme must be locally rooted and interact with the school curriculum. Interpreting these goals leads to different variaties of TCS around the country. This represents a threat to the programme as a democratization and education project. This thesis focuses on how TCS is managed, on quality assessments and selection practices at different levels of management, and on how criteria for selection are influenced by management structure at different levels. I use instrumental, cultural and mythical perspectives as framework for the analysis. The study supports the assumption that inequalities occur because vague and interpretable goals are operationalized locally, and because of soft governance. In the county TCS administration, artistic quality is most emphasized. In the municipalities, DKS planners state that they also consider this to be important, but that in practice they must choose within locally available resources and in line with the municipality's priorities. Practice in the municipality is also characterized by location of the TCS planner in the organization. When placed in the school sector, collaboration with culture is challenging, and vice versa. The municipalities emphasize synergies by utilization of local resources. The instrumental perspective can help explain how local rationality leads the municipality to reformulate national holistic goals to fit its own. In a cultural perspective, institutional features can explain how DKS in the county as a specialized arts and culture organization has informal norms and codes, and why, although there is agreement on goals between the levels, interpretation and practice differs. Organizing in a fragile decentralized network with vague and potentially conflicting goals makes collaboration across levels og government possible. In a mythical perspective, the survey shows that goals and guidelines are largely symbolic and have little significance for practice. Soft governance by the state, combined with vague and potentially contradictory goals, creates a programme where both small municipalities and large counties can design their own cultural school bags.