Ny regional ordning, for kvalitetsutjevning mellom barnehagene. Bidrar ordningen til motivasjon eller demotivasjon hos eiere og ledere i barnehagen?

Abstract

I have been inspired to investigate how a new “Regional scheme” for kindergarten, which deals with professional enhancement, contributes to motivation or demotivation of owners and managers in kindergarten. The thesis is based on various organizational theoretical perspectives, to understand the complexity of day care and what affects day care owners and day care managers` room for action and motivation. The purpose has been to find out how a new management document can affect the kindergartens owner`s and leader`s operationalization and motivation for competence mapping and to report the need to raise professional competence. Based on this issue, I have also investigated three research questions. I have investigated whether there can be a difference between the owner or the manager in the kindergarten when it comes to knowledge and motivation, whether the day care manager is motivated by his social mandate and whether there will be differences between the private and the municipal owners in terms of knowledge and motivation. I have used qualitative method, to investigate the issue and related research questions. For me, the best method was single interview, and in that matter, I have interviewed day care owners, day care managers and representative from the university (UH). Through the study I have found data that I have been able to compare with organizational theoretical perspectives and relevant articles and reports. The study shows, among other things, that the informants, who represented the day care managers, were concerned that the raising of competence should first and foremost benefit the children, additionally the manager also need to be motivated in order to report needs. The informants say, that to be motivated, it is important that the owner provide sufficient information regarding the scheme. On one hand, the informants are concerned with overall management, and on the other hand they are concerned of the professional development and the kindergarten as a learning organization. The owner’s motivation for regional scheme, will affect whether information is provided to the day care manager, and in turn affect the motivation to identify and report needs. The kindergarten is influenced by both political decisions as well as the framework conditions that are set locally from a management perspective. The informants representing the municipal owners, were concerned that the earmarked funds would disappear, which means that municipality cannot manage the funds for the raise of the kindergarten professional competence. The informants who represented day care owners and day care managers did not weight the economic resources as main driver affecting the processes and identifying and reporting needs. In my opinion it still can be an important factor. The informants who represented the owner and authority, made it clear that day-care managers must operate based on financial framework provided. One choice leads to the prioritization of another, one owner said. A day care manager may be guided by an inner drive for the mandate of society. Which means that a day care manager`s perspective is more towards a moral direction than a financial perspective. An owner may be more likely to be guided by an economic perspective than moral direction, even if the owner and the manager share the same overall goal. Another finding in my survey is that the informants’ do question whether the overall goal of quality equalization can be achieved. The strategic objective is for all kindergartens to develop their educational practices through kindergarten-based competence development. The informants are skeptical to this subobjective. The argument in this matter, is first and foremost that kindergartens with low competence and low capacity, will not be able or have the resources to do the job of analyzing their own competence level and see their weakness. Secondly, this will take a long time, since Viken is a vast county with many kindergartens, and it will take an awful lot of years to raise all kindergartens competence level through regional schemes. An informant representing UH, told that they had observed that kindergartens with directors with extended management training and who has participated in training courses reported needs more often. From a management’s perspective, this means that the manager often has an important role in the development work in the kindergarten, and thus the managers motivation will be of significance. Whether there is difference between private kindergartens and municipal kindergartens, in terms of knowledge and motivation, I find that the management documents are important regardless of ownership. The informants say that the framework plan and its implementation are an important part of the kindergarten. This may mean that there is not much difference between private and municipal day care. The informants who represented municipal kindergartens managers, on the other hand, experience to a greater extent than informants from private kindergartens, orders from the owner as leading, among other things, to identify and mapping competence. The representative of the private kindergarten was keen to report needs, to show the kindergarten`s needs and to show that a small kindergarten wants to be a part of a regional scheme. This can have an impact on introspective motivation and information retrieval, which in turn can be important for identifying and report needs. I was surprised of one finding. The informant who represented the owner and authority in the municipality told that they thought regional scheme would fragment the cooperation between private and municipal kindergartens, considering raising professional competence. This may be a consequence of the new scheme, which UDIR and the county governor should include in the continuation of a new regional scheme.

Jeg har blitt inspirert til å undersøke hvordan ny regional ordning for barnehagefaglig kompetanseheving, bidrar til motivasjon eller demotivasjon hos eiere og ledere i barnehagen. Oppgaven tar utgangspunkt i ulike organisasjonsteoretiske perspektiv for å forstå barnehagens kompleksitet og hva som påvirker barnehageeiere og barnehageledernes handlingsrom og motivasjon. Formålet har vært å finne ut hvordan nytt styringsdokument kan påvirke barnehageeiers og barnehageleders operasjonalisering og motivasjon til kompetansekartlegging og dernest for å melde behov for barnehagefaglig kompetanseheving. Ut fra problemstillingen har jeg også tre forskningsspørsmål som jeg har undersøkt. Jeg har undersøkt om det kan være forskjell på kunnskap og motivasjon hos eier og leder i barnehage, om barnehagelederen er motivert i kraft av sitt samfunnsmandat og om vil det være forskjeller mellom privat og kommunal eier med tanke på kunnskap og motivasjon. For å undersøke problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål, har jeg benyttet kvalitativ metode. For meg var den beste metoden enkeltintervju, og jeg har intervjuet barnehageeiere, barnehageledere og representant fra UH. Gjennom studiet har jeg funnet data jeg har kunnet sammenlikne med organisasjonsteoretiske perspektiv og relevante artikler og rapporter. Studiet viser blant annet at informantene som representerte barnehagelederne, var opptatt av at kompetansehevingen først og fremt skal gagne barna, og at lederen måtte være motivert selv for å kunne melde behov. Informantene forteller at for å bli motivert er det viktig at eier har gitt god nok informasjon rundt ordningen. På den ene siden er informantene opptatt av overordnet styring og på den andre siden den faglige utviklingen og barnehagen som en lærende organisasjon. Eiers motivasjon for regional ordning, vil påvirke hvorvidt informasjon blir gitt til barnehageleder, og igjen påvirke motivasjonen for å kartlegge og melde behov. Barnehagen påvirkes både av politiske vedtak og beslutninger samt de rammebetingelsene som settes lokalt sett i fra et styringsperspektiv. Informantene som representerte de kommunale eierne, var opptatt av at de øremerkede midlene forsvinner, noe som betyr at kommunen ikke kan forvalte midlene til barnehagefaglig kompetanseheving. Informantene som representerte eiere og barnehageledere kunne fortelle at økonomi i utgangspunktet ikke påvirker prosessene rundt det å kartlegge og melde behov, men jeg finner allikevel at det kan være en viktig faktor. Det ble tydeliggjort av informantene som representerte eier og myndighet, at barnehagelederne må operere ut fra de økonomiske rammene som er gitt. Det ble sagt at et valg fører til bortprioritering av et annet. En barnehageleder kan være styrt av en indre drivkraft med tanke på samfunnsmandatet. Det vil si at en barnehageleders perspektiv heller mer mot en moralsk retning enn økonomisk perspektiv. En eier kan med større sannsynlighet være mer styrt av et økonomisk perspektiv enn moralsk retning, selv om eier og barnehageleder har samme målsetting. Et annet funn i min undersøkelse er at informantene stiller spørsmålstegn til at overordnet mål om kvalitetsutjevning kan nås. Delmålet i strategisk plan om at alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling, er informantene også skeptiske til. Argumentene for dette er for det første om barnehager med lav kompetanse og lav kapasitet, evner å gjøre jobben med å analysere eget kompetansenivå og faktisk se sine svakheter. For det andre vil dette ta lang tid, da Viken er et stort fylke med mange barnehager, og det vil ta fryktelig mange år dersom alle barnehagene skal få kompetanseheving gjennom regional ordning. Informant som representerte UH, kunne fortelle at de hadde observert at det er en sammenheng mellom de barnehagene der styrerne har tatt styrerutdanning, og deltakelse på kursvirksomhet, og de som meldte behov. Sett ut fra et ledelsesperspektiv, kan det ha en betydning at styreren ofte har en viktig rolle i utviklingsarbeidet i barnehagen, og dermed kan det ha en betydning hvilken motivasjon styreren har. Om det er forskjeller mellom private barnehager og kommunale barnehager, med tanke på kunnskap og motivasjon, finner jeg at styringsdokumentene er viktige uavhengig av eierskap. Informantene forteller at rammeplanen og implementering av denne er en viktig del i barnehagen. Det kan bety at det ikke er så stor forskjell mellom privat og kommunal barnehage. Informantene fra kommunale barnehager opplever derimot i større grad enn informant fra privat barnehage, pålegg fra eier som førende for blant annet å kartlegge kompetanse. Representant for privat barnehage var opptatt av å melde behov, både for barnehagens kompetansebehov og for å vise at en liten barnehage ønsker å være med i regional ordning. Dette kan ha betydning for indrestyrt motivasjon og innhenting av informasjon, som igjen kan ha betydning for om man kartlegger og melder behov. Et funn som overrasket meg noe er at informantene som representerte eier og myndighet i kommune, kunne fortelle at de trodde regional ordning vil fragmentere samarbeidet mellom private og kommunale barnehager, med tanke på barnehagefaglig kompetanseheving. Dette kan være en følgeeffekt av den nye ordningen, noe UDIR og fylkesmannen bør ta med seg i videreføringen av ny regional ordning.