Praktisk metodisk test - betydning for læringsprogresjon? Et kvalitativt studie av ferdighetstesters betydning for aspiranters læringsprogresjon i fengselsbetjentutdanningen.

Abstract

I 2018 innførte utdanningen høgskolekandidat i straffegjennomføring (KRUS) praktisk metodiske tester (PMT). Undersøkelsen ser på hvordan implementeringen har vært, hvordan gjennomføringen skjer og testens nytteverdi. På bakgrunn av dette søker masteroppgaven å belyse hvordan PMT også kan ha betydning for aspiranters læringsprogresjon, ut over det å være en test. Oppgaven belyser gjennom et kvalitativt studie, hvordan praksis satt i system har betydning for læringsprogresjon, sett i lys av refleksjons- og læringsteorier. Bruk av fokusgruppeintervjuer fra ulike opplæringsenheter og KRUS, har gitt utfyllende empiri. Empirien er analysert ved bruk av tematisk analyse.

Implementering er av betydning for læringsprogresjonen. Iverksettelse av PMT ut i enhetene har ikke å ha vært god nok. En omfattende og innholdsrik veilederveiledning fungerer ikke nødvendigvis godt for mottaker. Veilederen bør være kort og konsis, og bestå av punkter for mer aktiv bruk. For å sikre bedre kvalitet av PMT, kan samtaler knyttes sammen med andre veiledningssamtaler. Utbyttet av PMT samtalene er mer nyttig enn samtaler med gitt tema. PMT får frem refleksjoner hos aspiranten på en måte de ikke har gjort før. Det at PMT er en test av hverdagslige gjøremål satt i system, gjør at aspiranten må sette seg ned og forberede seg. Forberedelsene fører til økt fokus og refleksjon både mot praksis og teori. Når dette i forkant av handlingen blir diskutert med en fagperson, ivaretar det trygghet for aspirantens gjennomføring. Veiledningen står sentralt, da det å kunne reflektere sammen med noen både øker bevissthet, sikrer riktighet til praksis og pensum, og kan få frem taus refleksjon. Nytteverdien øker betraktelig. Veileder får også mulighet til å sikre etisk ivaretakelse ved å kunne veilede inn på rett spor. PMT gir mulighet for refleksjon i handling ved reelle gjennomføringer, noe som gir et annet grunnlag for ettersamtalen enn rollespill gjør. Rollespill egner seg til øving, som har langt mindre læringseffekt. I rollespill mistes usikkerhetsmomentet rundt hva som kan oppstå, og mulighet til å se handlingsalternativer.

Både forberedelse, førsamtale, handling, ettersamtale og vurdering er sammen viktig for læringsprogresjon, og for å kunne vurdere yrkesspesifikk kompetanse helt konkret. Undersøkelsen viser tydelig at PMT har større betydning for læring enn vurdering. Aspirantene sa det slik: «Vi ville ikke lært det samme uten»