Etterlevelse av retningslinjene for venøs blodprøvetaking blant ulike grupper helsepersonell
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/8601Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn
Korrekt utførelse av venøs blodprøvetaking er viktig for pasient- sikkerheten og manglende etterlevelse av
retningslinjene kan påvirke både diagnostikk og behandling. I denne studien var det et ønske om å
undersøke etterlevelse av lokale retningslinjer for venøs blodprøvetaking ved observasjon i
primærhelsetjenesten (PHT) og ved sykehuslaboratoriet i Aust-Agder kommune.
Metode
Et strukturert observasjonsskjema ble benyttet for å undersøke frekvensen av etterlevelse blant to
hovedgrupper av prøvetakere. Studien ble utført høsten 2017. De 70 prøvetakerne var lokalisert ved
laboratoriepoliklinikken (LAB) (N=35) på Sørlandet Sykehus Helseforetak og ved legekontor i
primærhelsetjenesten (PHT) (N=35) og de utførte fire prøvetakinger hver. For å bearbeide dataene ble
deskriptiv statistikk og χ2-test benyttet. Risikoanalyse ble gjennomført for å vurdere alvorlighetsgraden av
avvik under den venøse blodprøvetakingen.
Resultat
Observasjon av prøvetakerne (N=279) viste at de mest kritiske funnene var pasientidentifikasjon og
prøverørsmerking ved risikoanalysen. Prøvetakerne ved laboratoriet viste lav grad av etterlevelse ved;
verifisering av pasient faste (100 %), merking av prøverørene ved siden av pasienten (41,4 %) og
lufttørking av punksjonsstedet før punktering (29 %). I PHT hadde prøvetakerne en høy grad av
uoverensstemmelse iht. ukorrekt pasientidentifisering (61,9 %), merking av prøverør (50 %), blanding av
prøverør (41,4 %) og i tillegg var feilfrekvensen høy ved vask av prøvetakingssted (37,1 %).
Konklusjon
Hovedfunnene i studien var at helsepersonell i primærhelsetjenesten fulgte de lokale prosedyrene i mindre
grad enn laboratoriepersonell ved laboratoriepoliklinikken. Resultatene indikerer at etterlevelse av de
lokale retningslinjene bør forbedres, og at umiddelbare tiltak bør settes i kraft ved begge lokalisasjoner,
særlig iht. pasientidentifisering og prøverørsmerking. Observasjon i kombinasjon med risikoanalyse er en
effektiv metode for å identifisere kritiske punkter i prøvetakingsprosessen.
Beskrivelse
Master i biomedisin