| dc.description.abstract | Den pedagogiske utdanningen av yrkesfaglærere i Norge har en relativt kort historie. Statens yrkeslærerskole ble institusjonalisert i 1947 og avløste instruktørkursene man hadde gjennomført noen år1. Institusjonen har skiftet navn en rekke ganger og mistet sin monopolstatus da den praktisk-pedagogiske utdanningen for yrkesfaglærere ble regionalisert i 1994. Av de ulike institusjoner som i dag gir lærerutdanning til yrkesfaglærere eksisterer Avdeling for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Akershus som en direkte forlengelse av Statens yrkeslærerskole. Avdelingen er innfallsporten i denne avhandlingen siden de fleste planene er formulert av pedagogikklærerne der og de fleste av informantene er lærerutdannet samme sted.
Yrkesfaglærerne har ansvaret for det meste av den yrkesopplæringen som foregår i Norge og har dermed en viktig innflytelse både på yrkesopplæringen og elevenes betydning for samfunnsutviklingen. Det er derfor viktig å avklare sterke og svake sider ved yrkesfaglærerutdanningen slik at en kan forsterke det som er bra og gjøre noe med det som kan bedres. Særlig dreier det seg om hvilke yrkespedagogiske prinsipper den bør bygge på. Søkelyset i denne studien blir i hovedsak satt på yrkesfaglærere og deres lærerutdanning, men i noen grad vil også elevenes situasjon bli belyst siden de er en viktig del av det som foregår i lærernes praksis i skolen. Studien består av tre hoveddeler. For å finne ut hva som har preget yrkesfaglærerutdanningen siden dens oppstart, har jeg foretatt en analyse av sentrale, utvalgte læreplaner. Dette kan fortelle om utdanningens organisering, innhold og intensjoner, men også om den pedagogiske plattformen utdanningen er tuftet på, den yrkespedagogiske profilen jeg kan finne i planene. Læreplananalysen var også nødvendig for å finne fram til hva en skulle forvente ville prege yrkesfaglærerne, siden de alle har gjennomgått den samme lærerutdanningen inntil den ble desentralisert i 1994. Jeg hadde en hypotese om at lærerutdanningen har hatt en relativt varig effekt. Om det var riktig, burde lærerne tidlig i sin karriere ha et syn på læring som de tilegnet seg i sin lærerutdanning, noe som igjen burde prege deres yrkesdidaktiske tenkning. Jeg ønsket også å undersøke hva annet som påvirker lærerne enn deres lærerutdanning. Lesing av pedagogisk litteratur og diskusjon med kollegaer kan medføre endringer i lærernes didaktiske tenkning og deres syn på yrkespedagogikk.Jeg har også ønsket å finne ut om og hvordan yrkesfaglærere lærer og utvikler seg i sin karriere, blant annet for at lærerutdanningen kan forberede dem på karriereutvikling og eventuelt organisere etterutdanning ved ulike faser i karrieren. For å finne ut mer om yrkesfaglærerkulturen har jeg foretatt en empirisk undersøkelse, den andre hoveddelen av studien. Av særlig interesse var det å avdekke hva som preger elevene og yrkesfaglærerne i dagens globaliserte samfunn med raske endringer i yrkes- og samfunnsliv, også dette med tanke på en god og tidsaktuell lærerutdanning. Den siste hoveddelen er et forsøk på å utvikle en teori om læring basert på de to første hoveddelen og på andre teoretikeres syn på læring. Hensikten var å finne fram til hva som karakteriserer det pedagogiske i yrkesopplæring, yrkesfaglærerutdanning og yrkeslærerutøvelse for å kunne formulere en teori som er tilpasset disse læringsarenaene. Siden erfaringslæring er sentralt i hele studien, var det naturlig å ha Deweys læringsteorier | en_US |
