Kommuners satsing på kulturskole – Hvilken rolle spiller administrativ organisering?

Abstract

Den kommunale kulturskolen kan inngå som et virkemiddel i flere ulike politiske sammenhenger, enten det er i kulturpolitikken, i næringspolitikken, i stedsutviklingen, i oppvekstpolitikken, eller på andre felter. Kommunene har stort handlingsrom til å utvikle sin egen variant av kulturskolen. I hver kommune skal det velges og prioriteres, og på denne måten får kommunens beslutningstakere stor innflytelse på kulturskolens profil. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan kulturskoletilbudets dekning, bredde, priser og nærmere utforming varierer mellom syv ulike vekstkommuner i det nye storfylket Viken. Disse kommunene har sammenlignbar økonomisk handlefrihet, men administrasjonen deres er inndelt på varierende måter, og kulturskolene deres er forankret i ulike avdelinger internt i kommuneadministrasjonen. Undersøkelsen støtter organisasjonsteoretisk utledede utgangspunkter om at det finner sted en gjensidig påvirkning mellom kommunens administrative organisering av kulturskolen og de kommunale beslutningstakernes oppfatninger om kulturskolens mål og oppgaver, og at det er sammenhenger mellom kulturskolens forankring i kommunens interne administrasjon og vedkommende kommunes kulturskolesatsing. Mange av informantene i undersøkelsen mente at kulturskolen ville bli nedprioritert hvis den ble organisert sammen med skole eller andre oppveksttemaer. Denne undersøkelsen tyder ikke på at det er grunnlag for å anta noe slikt. Isteden tyder undersøkelsen på at forankring av kulturskolen i samme administrative avdeling som oppveksttemaer, innebærer å tilrettelegge for et bedre samarbeid mellom kulturskolen og oppvekstsektor. Ved et slikt samarbeid får kulturskolen trolig en tyngre vektlegging av målsettinger som bredde og inkludering, som igjen gir rom for en større satsing på kulturskolen i den enkelte kommune. Bakgrunnen for dette er at kulturskolen i så fall blir oppfattet som et egnet tiltak til å håndtere kommunens lovpålagte kjerneoppgaver innen oppvekst, helse og velferd. Undersøkelsen antyder dermed at en strategi med forankring av kulturskolen i oppvekstsektoren og vektlegging av mål som bredde og inkludering, kan være gunstig for kulturskolen. Dette skyldes at en slik strategi leder til en høyere budsjettmessig prioritering av kulturskolen i kommunen, noe som i praksis vil gi kulturskolen større rom til også å vektlegge andre mål, som talentutvikling og kunstnerisk kvalitet.

The municipal cultural school can be included as a tool in several different political contexts, and each municipality has a large room for maneuver to develop its own variant of the cultural school. Thus, the decision makers in each municipality have a great influence on the culture school's profile. In this thesis, I examine how the coverage, breadth, prices and design of the cultural school vary between seven municipalities in the new county Viken. These municipalities have comparable economic freedom of action, their administrations are divided in different ways, and their cultural schools are rooted in different departments within their municipal administrations. I have aimed to investigate the connections between the municipalities' commitment to cultural education and how the cultural school is rooted in each municipality's internal administration. The survey confirms that there are interactions between the municipality's administrative organization of the cultural school and the decision-makers' perceptions about the school's goals and tasks. It also shows that there is no basis for assuming that the cultural school will be given a lower priority if it is organized together with childhood issues. On the other hand, the study suggests that organizing the cultural school together with themes connected to upbringing, can lead to better cooperation between the cultural school and other schools and kindergartens. It can also lead to greater emphasis on objectives such as breadth and inclusion within the cultural school, and to a greater commitment to the cultural school within the municipality. This is probably because the cultural school in this case will be perceived as one of several suitable measures to handle the municipality's statutory core tasks regarding childhood, health and welfare. The survey also suggests that a strategy with emphasis on breadth and inclusion can be very beneficial for the cultural school. The reason for this is that such a strategy can lead to a higher budgetary prioritization of the cultural school within the municipality, which in practice can give the cultural school greater space to also emphasize other goals, such as talent development and artistic quality.