Mål- og resultatstyring i kriminalomsorgen

Abstract

Hensikten med denne studien er å få økt innsikt i praktiseringen av mål- og resultatstyringen i Kriminalomsorgen. Fokuset i studien ligger på hvorvidt mål- og resultatstyring er egnet til å fange opp kvaliteten på metode- og innholdsarbeidet som gjøres i Kriminalomsorgen, samt hvorvidt styringsformen bidrar til at Kriminalomsorgen oppnår ønsket effekt for brukere og samfunn. De empiriske funnene i oppgaven er basert på gjennomføringen av sju semi-strukturerte intervjuer av ledere på lokalt, regionalt og direktoratnivå. Den teoretiske forankringen i oppgaven er inndelt i beskrivende og forklarende teori. Den beskrivende delen tar blant annet utgangspunkt i teori fra Peter F. Drucker, New Public Management og mål- og resultatstyring. Oppgavens forklarende teori redegjør for det instrumentelle og kulturelle perspektivet for hvordan organisasjoner kan forstås. Studiens funn viser at det er en tett og tillitsbasert styringsdialog mellom nivåene i Kriminalomsorgen, og virksomheten har ingen kultur for å gi belønning eller straff ut ifra måloppnåelsen. I studien kommer det i tillegg frem at Kriminalomsorgen sliter med å sikre en enhetlig rapportering på lokalt nivå, noe som fører til at resultatinformasjonen mister sin verdi. Videre viser oppgaven at en stor mangel ved dagens praktisering av mål- og resultatstyring i Kriminalomsorgen er at det tas lite hensyn til kompleksiteten i samfunnsoppdraget. Det er få kvalitetsmålinger og ingen målkrav som sier noe om utfallet av aktivitetene som gjennomføres. Likevel har lokalt nivå stor grad av autonomi når det gjelder metode- og innholdsarbeidet. Viktigheten av å tilby innsatte et hensiktsmessig tilbud trekkes fram av informantene, men de opplever at det i liten grad er samsvar mellom ressurser og krav. Særlig lokalt nivå opplever at det er et tydelig fokus på økonomi, og at kvalitet og soningsinnhold taper i den «budsjettmessige virkelighet». Et ikke overraskende, men like fullt viktig funn, er fokuset på kortsiktige mål framfor langsiktige virkninger. Det er begrenset fokus på bruker- og samfunnseffekt i mål- og resultatstyringen av Kriminalomsorgen, noe som kan føre til en underinvestering i framtiden.

The purpose of this study is to gain increased insight into the practice of management by objectives and results in the Correctional Services. The focus of the study lies on whether management by objectives and results is suitable for capturing the quality of the method and content work that is done in the Correctional Services, as well as whether the governance form contributes to the Correctional Services achieving the desired effect for users and society. The study's findings show that there is a close and trust-based management dialogue between the levels in the Correctional Services, and the business has no culture to give rewards or penalties, based on achievement. In the study, it also appears that the Correctional Services struggle to ensure uniform reporting at local level, which results in the result information losing its value. Furthermore, the study shows that a large deficiency in today's practice of management by objectives and results in the Correctional Services is that little attention is paid to the complexity of the social mission. There are few quality measurements and the target requirement does not give information about the outcome of the activities being carried out. Nevertheless, local level has a high degree of autonomy when it comes to method and content work. The importance of offering the prisoners rehabilitative measures is highlighted by the informants, but they find that there is little correspondence between resources and requirements. Particularly local level finds that there is a clear focus on finances, and that quality and rehabilitation lose in the fight with the budget. A not surprising but equally important finding is the focus on short-term goals over long-term effects. There is limited focus on user and social impact in the management by objectives and results of the Correctional Services, which can lead to an under-investment in the future.