Barnehagelæreren - fra kollegialitet til økt fokus på ledelse. Ny pedagognorm – Hvordan påvirker dette den pedagogiske lederrollen i barnehagen?

Abstract

Bakgrunn for valg av tema: Denne masteroppgaven retter fokuset mot den nye pedagognormen (Kunnskapsdepartementet 2017a), som ble iverksatt sammen med en bemanningsnorm for barnehagen den 1.8.2018. Pedagognormen kom omtrent samtidig med ny barnehagelov (Kunnskapsdepartementet 2018) og ny rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2017b). Hensikten er å øke antall pedagoger for å øke kvaliteten i barnehagen. Pedagognormen er et klassisk eksempel på iverksetting av offentlig politiske reformer, og er påvirket av ideene fra New Public Management. Pedagognormen, som er en lederreform i barnehagesektoren, har blitt et aktuelt tema innenfor den offentlige debatten om barnehager. De senere årene har det vært en økende forskerinteresse på ledelse i barnehagen. Min problemstilling: Ny pedagognorm – Hvordan påvirker dette den pedagogiske lederrollen i barnehagen? Teoretisk perspektiv og metode: I denne masteroppgaven har jeg brukt en kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming og et kombinert metodisk design. Utvalget består av to styrere, to pedagoger, en assistent og en barnehagemyndighet. I tillegg har jeg analysert dokumenter fra arbeidsgiver/arbeidstakerorganisasjoner om den nye pedagognormen, samt fremskaffet statistikk over utviklingstrekk i sektoren som illustrerer hvordan konteksten for barnehageledelse har endret seg. Analyse og oppgavens funn: Hovedfunn viser at styreren har en nøkkelrolle i forhold til iverksettelsen av pedagognormen. Men mens styreren er leder på et administrativt nivå, er pedagogene ledere på operativt nivå. Den nye pedagognormen fører til at ca. halvparten av de ansatte er pedagoger, noe som fører til en «topptung organisasjon». Andre hovedfunn var at pedagognormen hever yrkesstatusen og fører til tydeligere krav til egnethet for å jobbe i barnehage. Det blir mer fokus på pedagogens samfunnsoppdrag. Utfordringen er en forrykning av maktbalansen mellom pedagogene, og i forhold til assistentene. De fleste barnehagene går for likestilte pedagoger, mer ledelse, organisering og faglig kunnskap. Et viktig funn var at barnehager med avdelinger på 18/3 (18 barn over tre år/3 ansatte hvorav to pedagoger og en assistent) er særlig økonomisk sårbare på grunn av pedagognormen.

From Colleagueship to Management: The objective of this study is to gain insight into the new norm of Early Childhood Education and Care (ECEC) educational managers (Kunnskapsdepartementet 2017a), which were initiated 1.8.2018. This norm was introduced almost at the same time as both the new law of Kindergartens (2018) and the new framework plan for Kindergartens (2017). The intention of the norm is to increase the number of educational managers and the quality in Norwegian Kindergartens. The norm of Early Childhood Education and Care educational manager is a classic example of public policy reforms, and are influenced by the ideas of New Public Management. As a management-reform, the norm of ECEC educational manager has been a current interest in the public debate about Kindergartens. In the later years, there has also been an increased interest of management research in Kindergartens. I have chosen a qualitative approach to this subject, and interviewed two ECEC directors, two ECEC educational managers, one co-worker and one local government authority about the new norm of ECEC educational manager. I’ve also used information from the employer’s federation and trade union and procured statistics over the context for the development of ECEC management. The question I’ve been looking into is: The norm of ECEC educational manager – How does it affect the educational management in Kindergartens? One of the main findings in this study is that ECEC directors are essential for the implementation of this new norm. But while the director is managing on an administrative level, I find that the ECEC educational managers is managing on an operative level. The norm of ECEC educational managers result in about half of the employers being ECEC educational manager, which leads to a “top-heavy” organization. This study shows that the status of the profession is strengthened, and leads to distinct aptitude to work in Kindergartens. It also leads to more attention being payed to the commission of society for the ECEC educational manager. The challenge is the balance of authority between the ECEC educational managers, and also with the co-workers. Most Kindergartens choose equal ECEC educational managers, more managing, organization and professional knowledge. It seems that Kindergarten departments with 18 children, two ECEC educational managers and one co-worker are particularly vulnerable to the norm of ECEC educational manager, because of the economy.