• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Social Sciences
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Styring og ledelse
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Social Sciences
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Styring og ledelse
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Barnehagelæreren - fra kollegialitet til økt fokus på ledelse. Ny pedagognorm – Hvordan påvirker dette den pedagogiske lederrollen i barnehagen?

Samuelsen, Sissel Beate
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
Samuelsen_SisselBeate.pdf (1.056Mb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/7716
Date
2019
Metadata
Show full item record
Collections
  • SAM - Master i Styring og ledelse [193]
Abstract
Bakgrunn for valg av tema: Denne masteroppgaven retter fokuset mot den nye pedagognormen (Kunnskapsdepartementet 2017a), som ble iverksatt sammen med en bemanningsnorm for barnehagen den 1.8.2018. Pedagognormen kom omtrent samtidig med ny barnehagelov (Kunnskapsdepartementet 2018) og ny rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2017b). Hensikten er å øke antall pedagoger for å øke kvaliteten i barnehagen. Pedagognormen er et klassisk eksempel på iverksetting av offentlig politiske reformer, og er påvirket av ideene fra New Public Management. Pedagognormen, som er en lederreform i barnehagesektoren, har blitt et aktuelt tema innenfor den offentlige debatten om barnehager. De senere årene har det vært en økende forskerinteresse på ledelse i barnehagen.

Min problemstilling: Ny pedagognorm – Hvordan påvirker dette den pedagogiske lederrollen i barnehagen?

Teoretisk perspektiv og metode: I denne masteroppgaven har jeg brukt en kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming og et kombinert metodisk design. Utvalget består av to styrere, to pedagoger, en assistent og en barnehagemyndighet. I tillegg har jeg analysert dokumenter fra arbeidsgiver/arbeidstakerorganisasjoner om den nye pedagognormen, samt fremskaffet statistikk over utviklingstrekk i sektoren som illustrerer hvordan konteksten for barnehageledelse har endret seg.

Analyse og oppgavens funn: Hovedfunn viser at styreren har en nøkkelrolle i forhold til iverksettelsen av pedagognormen. Men mens styreren er leder på et administrativt nivå, er pedagogene ledere på operativt nivå. Den nye pedagognormen fører til at ca. halvparten av de ansatte er pedagoger, noe som fører til en «topptung organisasjon». Andre hovedfunn var at pedagognormen hever yrkesstatusen og fører til tydeligere krav til egnethet for å jobbe i barnehage. Det blir mer fokus på pedagogens samfunnsoppdrag. Utfordringen er en forrykning av maktbalansen mellom pedagogene, og i forhold til assistentene. De fleste barnehagene går for likestilte pedagoger, mer ledelse, organisering og faglig kunnskap.

Et viktig funn var at barnehager med avdelinger på 18/3 (18 barn over tre år/3 ansatte hvorav to pedagoger og en assistent) er særlig økonomisk sårbare på grunn av pedagognormen.
 
From Colleagueship to Management:

The objective of this study is to gain insight into the new norm of Early Childhood Education and Care

(ECEC) educational managers (Kunnskapsdepartementet 2017a), which were initiated 1.8.2018. This

norm was introduced almost at the same time as both the new law of Kindergartens (2018) and the new

framework plan for Kindergartens (2017). The intention of the norm is to increase the number of

educational managers and the quality in Norwegian Kindergartens. The norm of Early Childhood

Education and Care educational manager is a classic example of public policy reforms, and are influenced

by the ideas of New Public Management. As a management-reform, the norm of ECEC educational

manager has been a current interest in the public debate about Kindergartens. In the later years, there has

also been an increased interest of management research in Kindergartens.

I have chosen a qualitative approach to this subject, and interviewed two ECEC directors, two ECEC

educational managers, one co-worker and one local government authority about the new norm of ECEC

educational manager. I’ve also used information from the employer’s federation and trade union and

procured statistics over the context for the development of ECEC management. The question I’ve been

looking into is:

The norm of ECEC educational manager – How does it affect the educational management in

Kindergartens?

One of the main findings in this study is that ECEC directors are essential for the implementation of this

new norm. But while the director is managing on an administrative level, I find that the ECEC educational

managers is managing on an operative level. The norm of ECEC educational managers result in about half

of the employers being ECEC educational manager, which leads to a “top-heavy” organization. This study

shows that the status of the profession is strengthened, and leads to distinct aptitude to work in

Kindergartens. It also leads to more attention being payed to the commission of society for the ECEC

educational manager. The challenge is the balance of authority between the ECEC educational managers,

and also with the co-workers. Most Kindergartens choose equal ECEC educational managers, more

managing, organization and professional knowledge. It seems that Kindergarten departments with 18

children, two ECEC educational managers and one co-worker are particularly vulnerable to the norm of

ECEC educational manager, because of the economy.
 
Description
Master i styring og ledelse
Publisher
OsloMet - Storbyuniversitetet

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit