Hvorfor står idretten i en omdømmekrise? Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités omdømmefall i lys av styrings- og organisasjonsform.

Abstract

Omdømmet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har vært sterkt fallende de siste årene, og det har aldri vært lavere siden omdømmemålinger startet i 2004. Problemstillingen i denne masteroppgaven har vært å se på hvorfor idretten står i en omdømmekrise, i lys av idrettens særegne styrings- og organisasjonsform. Internasjonalt betegnes den norske idrettsmodellen som unik, med en perfekt symbiose mellom grasrota og toppidretten. Allikevel har NIF vært gjenstand for negative medieoppslag som stort sett har vært sterkt aktørorientert, rettet mot enkeltpersoner og ressursbruk. Vi har studert om andre bakenforliggende og strukturelle organisasjonsteoretiske perspektiv kan være forklaringer på hvorfor NIF står i en omdømmekrise. Våre funn viser at idretten gjennom hele historien har vært preget av en ideologisk formålskonflikt med det å drive idrett; idretten som middel for å fremme andre formål, eller idretten som et mål i seg selv. Formålskonflikten har splittet idretten og resultert i en uheldig todeling mellom idrettskretser og særforbund, en todeling som ble forsterket i negativ retning når Norges olympiske komite ble innlemmet i NIF i 1996. I dag gjennomsyrer todelingen idrettsorganisasjonen alle ledd, og har ført til en organisasjon som er lite omstillingsdyktig og med lite samhandling mellom organisasjonsleddene. Vi har også avdekket at de tre OL/PL søknadene i nyere tid har svekket NIFs legitimitet og troverdighet internt i idretten og i omgivelsene. NIFs ressursbruk og prioritering av bredde- og toppidrettsarbeidet ble aktualisert, i tillegg til et negativt fokus på NIFs forvaltningsrutiner og retningslinjer for representasjon. Er det rasjonelt å ha NIF og NOK i samme organisasjon i fremtiden? Klarer NIF å framstå med troverdighet og legitimitet i omgivelsene med dagens organiseringsmodell?

In recent years the reputation of The Norwegian Olympic and Paralympic Committee and The Confederation of Sports (NIF) has been in steady decline. The measurement of sports reputation was established in 2004, and recent results show that the reputation of sports through NIF is very low. The topic to be discussed in this thesis is: Why is Norwegian sport in a reputational crisis? Discussed in view of the sports’ distinctive management and organizational structures. Internationally, the Norwegian sports model is regarded unique, characterized by a perfect symbiosis between sports as grassroot activity and sports as professional activity at Olympic level. Nevertheless, NIF has in recent years been subject of negative media reports largely aimed at individuals, and the management of financial resources within the organization. In this thesis we are however searching for other underlying and structural organizational aspects that can explain why NIF is in such a critical reputational situation. Our findings show that Norwegian sport throughout history has been characterized by an ideological conflict related to its purpose or objective; should sports solely be considered a goal on its own terms, or should the purpose of sports be to promote other things such as good health? This conflict has resulted in a division between different parts of NIF and created an unfortunate split between the regional sports governing bodies and the national sports federations organizing and managing sports at national and international level. This division was aggravated as the Norwegian Olympic Committee (NOC) was incorporated in NIF in 1996. Today, the dichotomy influences the entire organization, and has led to NIF being considered an organization with low flexibility, limited ability to change and poor interaction between the different governing bodies of the organization. Through the work with the thesis, we have also discovered that the three recent applications to host the Winter Olympic Games in Norway, have weakened NIF's legitimacy and credibility. Related to this, a new discussion on NIF's management of financial resources and prioritization between grassroot sports and elite sports was raised, which brought negative focus on the management routines. In the future, is the unification of NIF and NOK in the same organization a reasonable solution? With today's organizational model, is it possible for NIF to appear as a strong independent organisation with credibility and legitimacy to all its stakeholders?