Hvorfor står idretten i en omdømmekrise? Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités omdømmefall i lys av styrings- og organisasjonsform.
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/7713Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Omdømmet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har vært sterkt fallende de
siste årene, og det har aldri vært lavere siden omdømmemålinger startet i 2004. Problemstillingen i denne
masteroppgaven har vært å se på hvorfor idretten står i en omdømmekrise, i lys av idrettens særegne
styrings- og organisasjonsform.
Internasjonalt betegnes den norske idrettsmodellen som unik, med en perfekt symbiose mellom grasrota
og toppidretten. Allikevel har NIF vært gjenstand for negative medieoppslag som stort sett har vært sterkt
aktørorientert, rettet mot enkeltpersoner og ressursbruk. Vi har studert om andre bakenforliggende og
strukturelle organisasjonsteoretiske perspektiv kan være forklaringer på hvorfor NIF står i en
omdømmekrise.
Våre funn viser at idretten gjennom hele historien har vært preget av en ideologisk formålskonflikt med det
å drive idrett; idretten som middel for å fremme andre formål, eller idretten som et mål i seg selv.
Formålskonflikten har splittet idretten og resultert i en uheldig todeling mellom idrettskretser og særforbund,
en todeling som ble forsterket i negativ retning når Norges olympiske komite ble innlemmet i NIF i 1996. I
dag gjennomsyrer todelingen idrettsorganisasjonen alle ledd, og har ført til en organisasjon som er lite
omstillingsdyktig og med lite samhandling mellom organisasjonsleddene.
Vi har også avdekket at de tre OL/PL søknadene i nyere tid har svekket NIFs legitimitet og troverdighet
internt i idretten og i omgivelsene. NIFs ressursbruk og prioritering av bredde- og toppidrettsarbeidet ble
aktualisert, i tillegg til et negativt fokus på NIFs forvaltningsrutiner og retningslinjer for representasjon.
Er det rasjonelt å ha NIF og NOK i samme organisasjon i fremtiden? Klarer NIF å framstå med troverdighet
og legitimitet i omgivelsene med dagens organiseringsmodell? In recent years the reputation of The Norwegian Olympic and Paralympic Committee and The
Confederation of Sports (NIF) has been in steady decline. The measurement of sports reputation was
established in 2004, and recent results show that the reputation of sports through NIF is very low. The topic
to be discussed in this thesis is: Why is Norwegian sport in a reputational crisis? Discussed in view of the
sports’ distinctive management and organizational structures.
Internationally, the Norwegian sports model is regarded unique, characterized by a perfect symbiosis
between sports as grassroot activity and sports as professional activity at Olympic level. Nevertheless, NIF
has in recent years been subject of negative media reports largely aimed at individuals, and the
management of financial resources within the organization. In this thesis we are however searching for
other underlying and structural organizational aspects that can explain why NIF is in such a critical
reputational situation.
Our findings show that Norwegian sport throughout history has been characterized by an ideological
conflict related to its purpose or objective; should sports solely be considered a goal on its own terms, or
should the purpose of sports be to promote other things such as good health? This conflict has resulted in a
division between different parts of NIF and created an unfortunate split between the regional sports
governing bodies and the national sports federations organizing and managing sports at national and
international level. This division was aggravated as the Norwegian Olympic Committee (NOC) was
incorporated in NIF in 1996. Today, the dichotomy influences the entire organization, and has led to NIF
being considered an organization with low flexibility, limited ability to change and poor interaction between
the different governing bodies of the organization. Through the work with the thesis, we have also
discovered that the three recent applications to host the Winter Olympic Games in Norway, have weakened
NIF's legitimacy and credibility. Related to this, a new discussion on NIF's management of financial
resources and prioritization between grassroot sports and elite sports was raised, which brought negative
focus on the management routines.
In the future, is the unification of NIF and NOK in the same organization a reasonable solution? With
today's organizational model, is it possible for NIF to appear as a strong independent organisation with
credibility and legitimacy to all its stakeholders?
Beskrivelse
Master i styring og ledelse