Show simple item record

dc.contributor.authorWiers-Jenssen, Jannecke
dc.contributor.authorHovdhaugen, Elisabeth
dc.date.accessioned2019-09-23T08:18:08Z
dc.date.accessioned2019-10-01T12:56:56Z
dc.date.available2019-09-23T08:18:08Z
dc.date.available2019-10-01T12:56:56Z
dc.date.issued2019-09-20
dc.identifier.citationWiers-Jenssen J, Hovdhaugen E. Studieinnsats på lavere grad – hva kan Studiebarometeret fortelle oss?. UNIPED. 2019;42(3):274-289en
dc.identifier.issn1893-8981
dc.identifier.issn1500-4538
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/7590
dc.description.abstractFra utdanningspolitisk hold oppfattes studenters tidsbruk i økende grad som en indikator på utdanningskvalitet. Denne artikkelen ser på studieinnsats i høyere utdanning, slik den måles gjennom den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret. Resultatene viser betydelige forskjeller mellom fagfelt i hvor mye tid studenter bruker på studierelaterte aktiviteter per uke. På noen fag synes normen å være høy studieinnsats, mens andre fag har mange studenter som bruker relativt lite tid på studierelaterte aktiviteter. Omfang av undervisning og fagenes egenart påvirker tidsbruken, det samme gjør studentenes motivasjon og deres opplevelse av forventinger fra underviserne. Tid brukt på lønnet arbeid har imidlertid relativt lite å si for studieinnsatsen. Eksterne forhold, som konkurransesituasjonen på arbeidsmarkedet, kan også ha betydning for hvor mye innsats som legges i studierelaterte aktiviteter. Det er også en rekke metodiske utfordringer knyttet til å måle studieinnsats. Dette understreker at studentenes tidsbruk er et skjørt mål som har sammenheng med langt flere forhold enn kvaliteten på utdanningstilbudet, og som dermed bør tolkes med forsiktighet.en
dc.description.abstractStudents’ use of time is by some considered as an indicator of quality of education. This article studies student effort measured as time spent on studying per week, using data from the Norwegian national student survey (Studiebarometeret). Findings show significant differences in time spent studying between fields of study. The number of hours of teaching students receive, characteristics of the subject field, students' motivation, as well as to what extent they experience high teacher expectations contribute to explaining differences. But external conditions, such as the labour market situation, may also be relevant. However, there are a number of methodological challenges related to measuring study effort. Time spent studying is a delicate measure, which cannot be interpreted as directly corresponding to quality of education. It should therefore be interpreted with caution.
dc.language.isonben
dc.publisherUniversitetsforlageten
dc.relation.ispartofseriesUniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk;Årgang 42, nr. 3-2019
dc.rightsThis is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC BY 4.0en
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
dc.subjectTidsbruken
dc.subjectStudieinnsatsen
dc.subjectKvaliteten
dc.titleStudieinnsats på lavere grad – hva kan Studiebarometeret fortelle oss?en
dc.typeJournal articleen
dc.typePeer revieweden
dc.date.updated2019-09-23T08:18:08Z
dc.description.versionpublishedVersionen
dc.identifier.doihttps://dx.doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-03-04
dc.identifier.cristin1727668
dc.source.journalUNIPED


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC BY 4.0
Except where otherwise noted, this item's license is described as This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC BY 4.0