Helsefagarbeiderelev i arbeidspraksis: Et aksjonsforskningsprosjekt om hvordan et tettere kollegasamarbeid kan fremme elevenes trivsel og læring i arbeidspraksis

Abstract

For elever er trivsel en viktig faktor for læring, og forskning viser at læring skjer gjennom tenkning, følelser og motivasjon gjennom samspill med andre. Funn fra egen, tidligere forskning viste at noen elever ikke trivdes i arbeidspraksis på Vg2 helsefagarbeider, noe jeg ønsket å forske videre på. Min problemstilling er: «Hvordan kan lærerne få til et tetter kollegasamarbeid for å fremme elevens læring og trivsel i arbeidspraksis?» Videre hadde jeg tre forskningsspørsmål: (1) «Hvilke faktorer påvirker elevenes trivsel i arbeidspraksis?» (2) «Hvilken rolle skal vi lærere ha i praksisfeltet for å fremme elevens læringsutbytte?» (3) «Hvordan kan lærerne på Vg2 få til et tettere samarbeid?» Forskningsmålet er å dokumentere ny og relevant kunnskap om en felles praksisoppfølging av elever i arbeidspraksis, og styrke kollegasamarbeidet. Jeg har brukt aksjonsforskning med tre aksjoner. I første aksjon gjennomførte jeg et fokusgruppeintervju med elever for å kartlegge deres opplevelser om trivsel og læring i arbeidspraksis. Jeg fant ut at de elever som hadde en tett oppfølging av veileder, var de som trivdes og opplevde best læringsutbytte. I andre aksjon gjennomførte jeg en spørreundersøkelse med kollegaer om deres erfaring med oppfølging av elever i arbeidspraksis, og hvilke utfordringer de møter i egen arbeidssituasjon. Jeg fant at lærerne har opplevd samme utfordringer i møte med elever i arbeidspraksis. I tredje aksjon utarbeidet jeg en veiledningsmanual på bakgrunn fra funnene i aksjon en og to. Dette skulle være et verktøy for lærere som følger opp elever i arbeidspraksis. Det var en lærer som hadde nytte av veiledningsmanualen. Jeg fant at elever ønsker tett oppfølging av lærere og veiledere for å trives og få et godt læringsutbytte. For å få til dette ser jeg nytten av et tettere samarbeid mellom kollegaer ved å ha lærende møter.