Erfaringer fra Treningskontaktprosjektet i Oslo: En kvalitativ undersøkelse av potensialet for økt fokus på sunn ernæring i Støttekontakttjenesten

Abstract

Støttekontakttjenesten er en tjeneste som skal ivareta menneskers rett til en sosial og meningsfull fritid. Treningskontakt er en ny måte å organisere tjenestetilbudet på hvor fysisk aktivitet er ønsket. Oslo Idrettskrets skolerer potensielle treningskontakter slik at de skal få tilstreklig med kunnskap til å jobbe som treningskontakt. Formålet med undersøkelsen er å få et innblikk i og en forståelse av hvordan det er å være en del av støttekontakttjenesten for å vurdere muligheten for økt fokus på ernæring i tjenesten. Undersøkelsen er blitt utført ved kvalitativ metode og gjennomført med semistrukturerte intervjuer av ni informanter som jobbet i støttekontakttjenesten. Fem av informantene hadde deltatt på treningskontaktkurs. Det sees et fokus på fysisk aktivitet i støttekontakttjenesten, uavhengig om informanten har deltatt på treningskontaktkurs eller jobber som støttekontakt. I samvær med bruker dedikeres det mer tid til fysisk aktivitet, enn til å spise mat sammen. Informantene som har deltatt på treningskontaktkurset er fornøyd med kurset, men få sier at de sitter igjen med et faglig utbytte de kan ta med ut i arbeid. I undersøkelsen ble det identifisert faktorer som påvirker valg av aktiviteter med bruker. Faktorer som ble nevnt er: Kontaktenes egeninteresse og kunnskap om fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Forankring av mål i vedtaket, arbeidet som kontaktene gjør blir opplevd som lite målfestet, foruten meningsfylt og sosialt samvær og/eller fysisk aktivitet. Dersom vedtaket hadde vært mer spesifisert vil det være enklere å sette grenser og/eller forteller bruker hva som er gunstig i forhold til matvarevalg. Det ble også identifisert strategier for å motivere brukeren til aktivitet, eksempler på dette er planlegging av aktiviteter, enighet der kontakt og bruker sammen blir enige om disponering av tiden og kompromissløsninger på tidsbruk under samværet. Kunnskapsnivået om ernæring ikke er optimalt blant kontaktene. Den bør økes slik at egeninteressen og de blir tryggere på å motivere bruker til ta gode ernæringsvalg. Kunnskapen kan økes gjennom kurs. Potensialet for sunn ernæring er tilstedet fordi denne undersøkelsen viser at flere av kontaktene allerede spiser mat sammen med sin bruker og fordi det er egen interesse for kosthold og ernæring hos utvalget ved undersøkelsen