Retten til fullgod mat ved sykehjem: En menneskerettighetsbasert tilnærming til personalets muligheter og utfordringer ved realisering av denne rettigheten for beboerne

Abstract

Bakgrunn: I løpet av de siste par tiår har menneskerettighetsbaserte tilnærminger for økonomisk og sosial utvikling fått økt anerkjennelse. Norge har ratifisert alle de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene, og er dermed forpliktet til å realisere disse. Dette kan styrke retten til fullgod mat og helse for alle. En av de grunnleggende menneskerettighetene er at â€�Alle har rett til fullgod matâ€�. Blant sykehjemsbeboere har kostholdet ofte vist seg å være mangelfullt og flere er underernærte. I de fleste tilfeller kan underernæring forebygges og behandles, men data tyder på at dette ikke blir tilfredsstillende ivaretatt. Formål med studien: Studien fokuserer på personalets utfordringer og muligheter til å kunne gi sykehjemsbeboerne et tilfredsstillende kosthold. Studien foregikk ved to sykehjem med ulik organisering av måltidene og mattilbudet ved sykehjem. Det ene sykehjemmet har eget kjøkken og en visjon om at dette er beboernes hjem. Det andre sykehjemmet får middag fra et sentralkjøkken, og er et â€�tradisjoneltâ€� sykehjem. Følgende problemstilling ble formulert: Hvilke muligheter og utfordringer har sykehjemspersonalet ved realisering av beboernes rett til fullgod mat? Konkrete forskningsspørsmål var: (1) Hvordan er matomsorgen ved sykehjemmene gjennom en menneskerettslig tilnærming? (2) Hvordan kan en rolle- og kapasitetsanalyse bidra til å forstå realiseringen av retten til mat for sykehjemsbeboere? Metode: Valg av et menneskerettighetsperspektiv satte også krav til metode. Kvalitativ metode ble valgt for å kunne besvare forskningsspørsmålene og bidra til operasjonalisering av flere av prinsippene som må følges med en menneskerettslig tilnærming. En rolle- og kapasitetsanalyse ble anvendt, som tar utgangspunkt i henholdsvis plikthavere og rettighetshavere. Sentralt i analysen er hvordan plikthavere som institusjonsledelse og personalet møter sine forpliktelser i tilrettelegging av tiltak i tråd med menneskerettighetene og Statens rettslige forpliktelser i følge Menneskerettighetsloven. Analysen bidro til å kartlegge om utfordringer ved realiseringen av retten til mat kunne komme av mangelfull kapasitet hos plikthaverne. Fem fokusgruppeintervjuer og åtte individuelle intervjuer ble gjennomført, med totalt 29 deltakere. Data fra transkribering er brukt i analysen, som foregikk både induktivt og deduktivt. Resultater: Resultatene fra studien viser at måltider har en stor betydning i sykehjem. Informanter er entydige i å betrakte måltider som et høydepunkt i beboernes hverdag. Likevel, viser studien at rammene rundt måltidene ikke er tilstrekkelig for å oppnå målet med retten til fullgod mat. Blant de aspektene som svekker retten til fullgodmat er følgende: 1) Rammene rundt måltidene styres av strukturelle faktorer som turnus og økonomi fremfor beboernes rettighet til mat. Disse rammene utfordrer ivaretakingen av beboernes iboende verdighet. 2) Deltakerne beskriver at beboerne kan trakassere hverandre ved måltidene, som er den arenaen hvor alle møtes. Det er fordel når personalet er til stede ved måltidene, men tidspress fører til at det ikke alltid gjennomføres. 3) Sykehjemmene skildres både som en arbeidsplass og et hjem. Det kan gi konflikter mellom ulike hensyn. Videre viser studien at ulike organisatoriske løsninger og ideologier kan ha en betydning i realisering av rettigheten til fullgod mat. Ved sykehjemmet med en visjon om at dette er beboernes hjem var det større handlingsrom for tilrettelegging etter beboernes ønsker relatert til organisering av mat, meny og måltider. Dette kan bidra til empowerment hos både deltakerne og beboerne. Sykehjemmet som hadde eget kjøkken kunne tilrettelegge ved måltider og variere meny etter beboernes ønsker. Det inkluderte beboerne i større grad.