Verdien av vennskap - En undersøkelse av vennskap og psykisk helse blant ungdom
Abstract
Bakgrunn: De siste tiårene har man sett en markant økning i ungdoms psykiske helseplager, særlig blant
jenter. I samme periode har mye endret seg i ungdoms hverdag. Forskningsbidrag har gått inn på
skolepress, statusjag, kroppspress, nye sosiale medier og dataspilling. Det har ikke vært like mye fokus på
ungdoms vennerelasjoner.
Formål: Her analyseres forbindelsen mellom vennskap og psykisk helse blant ungdom. Jeg undersøker i
hvilken grad aspekter ved vennskap, som sosial støtte, antall venner og hvor fornøyd man er med dem, er
relatert til slike helseplager. Til sist undersøker jeg om sammenhengen mellom vennskap og psykisk helse
varierer etter kjønn, alder og sosioøkonomisk status.
Teoretisk forankring: Perspektiver fra psykologi og sosialpsykologi om betydnignen av sosial støtte som en
buffer mot stress, positive effekter av sosial gruppetilhørighet og sosial identitetsutvikling, samt perspektiver
om betydningen av vennskap i forhold til kjønn og alder trekkes inn. Fra sosiologi henter jeg inn
perspektiver om vennskap og sosial ulikhet.
Metode: Datamaterialet er fra tverrsnittsundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Mer enn 24 000 elever fra
ungdomsskolen og videregående skoler deltok. Ved hjelp av lineære sannsynlighetsmodeller (OLS
regresjon) analyserer jeg sammenhengen mellom depressive symptomer (høy skåre på Hopkins Symptoms
Checklist) og en venneindeks utviklet ved forskningsinstituttet NOVA. Jeg trekker inn en rekke
kontrollvariabler, analyserer betydningen av enkeltspørsmålene i venneindeksen og undersøker
samspillsmodeller.
Resultater: Ungdom med de mest robuste vennskapsrelasjonene har lavest risiko for depressive
symptomer: forskjellen mellom dem og de med de svakeste relasjonene er på mer enn 20 prosentpoeng,
når det kontrolleres for relevante variabler. Det generelle spørsmålet om hvor fornøyd ungdommene er med
sine venner er sterkest relatert til psykiske plager. Vennskapsrelasjoner har en sterkere sammenheng med
psykisk helse blant jenter enn blant gutter. Det er ikke samspill etter alder og sosioøkonomiske ressurser.
Konklusjon: Funnene indikerer at vennerelasjoner er viktige for ungdoms psykiske helse. Det er imidlertid
ikke mulig å si noe sikkert om årsaksrekkefølgen. Det er derfor viktig forske mer på dette temaet. Likevel bør
det være et viktig fokus i sosialt arbeid rettet mot ungdom å skape gode sosiale arenaer, samt å forsøke å
bidra til at de kan etablere sunne og gode vennerelasjoner.
Description
Master i sosialfag