Verdien av vennskap - En undersøkelse av vennskap og psykisk helse blant ungdom

Abstract

Bakgrunn: De siste tiårene har man sett en markant økning i ungdoms psykiske helseplager, særlig blant jenter. I samme periode har mye endret seg i ungdoms hverdag. Forskningsbidrag har gått inn på skolepress, statusjag, kroppspress, nye sosiale medier og dataspilling. Det har ikke vært like mye fokus på ungdoms vennerelasjoner. Formål: Her analyseres forbindelsen mellom vennskap og psykisk helse blant ungdom. Jeg undersøker i hvilken grad aspekter ved vennskap, som sosial støtte, antall venner og hvor fornøyd man er med dem, er relatert til slike helseplager. Til sist undersøker jeg om sammenhengen mellom vennskap og psykisk helse varierer etter kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Teoretisk forankring: Perspektiver fra psykologi og sosialpsykologi om betydnignen av sosial støtte som en buffer mot stress, positive effekter av sosial gruppetilhørighet og sosial identitetsutvikling, samt perspektiver om betydningen av vennskap i forhold til kjønn og alder trekkes inn. Fra sosiologi henter jeg inn perspektiver om vennskap og sosial ulikhet. Metode: Datamaterialet er fra tverrsnittsundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Mer enn 24 000 elever fra ungdomsskolen og videregående skoler deltok. Ved hjelp av lineære sannsynlighetsmodeller (OLS regresjon) analyserer jeg sammenhengen mellom depressive symptomer (høy skåre på Hopkins Symptoms Checklist) og en venneindeks utviklet ved forskningsinstituttet NOVA. Jeg trekker inn en rekke kontrollvariabler, analyserer betydningen av enkeltspørsmålene i venneindeksen og undersøker samspillsmodeller. Resultater: Ungdom med de mest robuste vennskapsrelasjonene har lavest risiko for depressive symptomer: forskjellen mellom dem og de med de svakeste relasjonene er på mer enn 20 prosentpoeng, når det kontrolleres for relevante variabler. Det generelle spørsmålet om hvor fornøyd ungdommene er med sine venner er sterkest relatert til psykiske plager. Vennskapsrelasjoner har en sterkere sammenheng med psykisk helse blant jenter enn blant gutter. Det er ikke samspill etter alder og sosioøkonomiske ressurser. Konklusjon: Funnene indikerer at vennerelasjoner er viktige for ungdoms psykiske helse. Det er imidlertid ikke mulig å si noe sikkert om årsaksrekkefølgen. Det er derfor viktig forske mer på dette temaet. Likevel bør det være et viktig fokus i sosialt arbeid rettet mot ungdom å skape gode sosiale arenaer, samt å forsøke å bidra til at de kan etablere sunne og gode vennerelasjoner.