Bærekraftig mat: En kvalitativ studie av ulike aktørers synspunkter om bærekraftig mat og produksjon nå og i fremtiden

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Det later til at det er lite enighet rundt hva som ligger i begrepet bærekraftig mat og hvordan vi definerer en bærekraftig matproduksjon. Hvordan skal vi legge til rette for at de som kommer etter oss kan nyte av de samme godene som oss? Er det bærekraftig å basere et landbruk på industrielt fremstilte innsatsmidler og importerte fôrressurser eller skal vi produsere med de ressursene vi har tilgjengelig i Norge, og lar det seg egentlig gjøre? Hensikten med denne studien var å få innsikt i ulike aktørers tanker om bærekraftig mat og produksjon. Metode og utvalg: Studien har et kvalitativt deskriptivt design, med en hermeneutisk tilnærming. Utvalget bestod av ulike aktører som har bemerket seg i “samfunnsdebatten” om bærekraftig mat, eksempelvis politikere, forskere, bønder, skribenter og representanter for ulike brukerorganisasjoner. Det empiriske datagrunnlaget ble samlet inn ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer, rekruttert ved direkte henvendelse på ulike seminarer, foredrag og debatter eller via epost eller telefon. Analysen ble gjennomført etter Graneheim og Lundmans beskrivelse av deskriptiv innholdsanalyse. Resultater: Analysen viste som antatt at det er delte meninger om hvordan vi kan oppnå en mer bærekraftig matproduksjon. Det var enighet om at vi må bli flinkere til å utnytte ressursgrunnlaget vi har tilgjengelig, uten å ta for mye fra fremtiden eller fra arealer utenfor Norge, og at politikken må legge bedre til rette for dette. Det var uenighet om virkemidler, og hvordan type produksjon som vi føre oss den rette veien. Det som skilte de ulike informantene var hvilke forutsetninger de la til grunn for deres fremtidsvisjoner. Noen var svært optimistiske med tanke på fremtiden mens andre mente vi måtte ta høyde for at våre forbruksmønsteret forblir uendret, og at vi må planlegge deretter. Konklusjon: Funnene viser at bærekraft er et komplisert emne som dekker mange fagfelt, og at det er vanskelig å komme til en konsensus om et fenomen de er så mye usikkerhet rundt og som hele tiden er i forandring. Det er tydelig at det trengs mer forskning på området og at det er mange hensyn som må tas før man kan komme frem til en felles enighet.