Bærekraftig utvikling i rammeplan for barnehagen. Kritiske lesninger med Jacques Derrida.

Abstract

Tema for denne masteroppgaven i barnehagepedagogikk er rammeplan (2017) for barnehagens presentasjon av begrepet ’bærekraftig utvikling’. Det teoretiske utgangspunktet er hentet fra den franske filosofen Jacques Derridas (1930-2004) arbeider. Målet med masteroppgaven er å se nytt og annerledes på bærekraftig utvikling i rammeplanen med bruk av poststrukturell teori, og dermed utfordre diskurser som presenteres for barnehagefeltet. Kritikken fremføres gjennom dekonstruksjon av rammplanteksten og tilhørende grunnlagsdokumenter. Dekonstruksjon oppstår ved kritiske lesninger og utvalg i tekster. Derridas begreper différance, trace og aporia benyttes som innganger for å kunne åpne opp og forstyrre presentasjonen om bærekraftig utvikling i tekstene. Oppgavens tema er bærekraftig utvikling. Begrepet har med den siste revideringen av rammeplanen fått en sterkere posisjon, og er nå en del av barnehagens verdigrunnlag. På bakgrunn av dette kan det tenkes at bærekraftig utvikling får en svært stor betydning for det pedagogiske arbeidet i norske barnehager. Gjennom dette prosjektet undersøkes det hvordan begrepet bærekraftig utvikling kan være eller bli i møtet med barnehagen. Oppgaven gir imidlertid ingen svar på hvordan bærekraftig utvikling bør eller skal komme til uttrykk og virke. I oppgaven drøftes barnehagens posisjon i utdanningssystemet og hvordan bærekraftig utvikling skrives inn i en barnehagekontekst. Bærekraftig utvikling skrives frem som aporia (paradoks) og jeg forsøker å peke på dimensjoner ved bærekraftig utvikling som marginaliseres og som i liten grad gjenspeiles i rammeplanen. Videre drøftes syn på kunnskap, med utgangspunkt i rammeplanens fremstilling. Deretter forsøker jeg å destabilisere dikotomien og kategoriene samisk og ikkesamisk som konstrueres i rammeplanen. Inspirert av Derrida ønsker jeg å stille spørsmål ved tekster om bærekraftig utvikling for deretter å kunne utvide og åpne opp for alternative forståelser av begrepet. Jeg vil hevde at en kan gjøre mangfoldige lesninger av rammeplanens tekst om bærekraftig utvikling og at slike lesninger kan bidra med noe i utvikling av barnehagepedagogikken.

This master thesis aims to develop knowledge on how the term ’sustainable development’ is presented in the Norwegian Framework Plan for Kindergartens (2017). The theoretical foundation is derived from the work of the french philosopher Jacques Derrida (1930-2004). The goal of the thesis is to apply poststructural theory to shed new light on sustainable development in the Framework Plan, and thereby challenge discourses presented in the field of early childhood education. The criticism is presented through deconstructive readings of the Framework Plan and other policy documents. Derridas philosophical concepts différance, trace and aporia are used in order to open up and disrupt the presentation of sustainable development in these texts. Sustainable development is the main topic of this thesis. The newly revised Framework Plan has recognized the importance of the term, and has now included it as part of the kindergartens core values. Based on this, sustainable development may have a great impact on the pedagogical work in Norwegian kindergartens. Throughout this thesis I examine what the term ’sustainable development’ can become when viewed in a kindergarten perspective. An answer to this will however not be presented. Instead it discusses the kindergartens position in the norwegian educational system and how sustainable development is embedded into a kindergarten context. Through expressing sustainable development as aporia I attempt to highlight dimensions within the concept of sustainable development that are marginalized and poorly reflected in the Framework Plan. The view on knowledge is further elaborated based on its presentation. Following that, I attempt to destabilize the dichotomy sami and non-sami, which is constructed in the Framework Plan. Inspired by Derrida I question texts about sustainable development in order to expand and open up to alternative understandings. My claim is that one can do multiple readings of the Framework Plans text on sustainable development, and that these readings can contribute to the development of early childhood pedagogy.