'On Caseworkers’ writing in Child Welfare − when less is more'

Abstract

This article describes the fragmentary and sometimes incoherent way caseworkers record cases in child welfare work. While recording practices are often criticised and the relevance of the case records, for both the child welfare services and their clients, may be questioned, the analysis in this article argues that caseworkers record for immediate and anticipated purposes of accounting for correct professional practice. Through brief and indicative writing styles, seemingly incomplete records are adequate to document the fulfilling of legal requirement and legitimate professional assessments and actions. Furthermore, the analysis suggests that purposeful vagueness allows for future reinterpretations of cases, giving leeway to act in unanticipated future situations. The article is based on a contextual analysis of 13 case records from two Norwegian child welfare frontline offices. The analysis is illustrated with examples from one of the cases, which include ethnographic material gathered during the one-year trajectory of casework.

Denne artikkelen beskriver hvordan saksbehandlere i barnevernet ofte skriver fragmentariske og til dels usammenhengende saksdokumenter. Måten saker dokumenteres på i barnevernet er ofte gjenstand for kritikk, og det kan stilles spørsmål ved relevansen av dagens dokumentasjonspraksiser, både for systemet og klientene. Artikkelen argumenterer derimot for at saksbehandlere skriver på den måten de gjør, for å dokumentere korrekt sakshåndtering, med henblikk på både nåtidige og forventede fortolkninger av saken. Det som framstår som ufullstendig dokumentering av saksforløp, kan likevel framstå som tilstrekkelig for å dokumentere at barnevernet har oppfylt sine juridiske forpliktelser, og at vurderingene som er gjort er profesjonelt legitime. Dette gjøres gjennom at dokumentene skrives i en form for ‘profesjonell stenografi’, med hyppig bruk av knappe språklige vendinger og antydninger eller indikatorer. Analysen peker også på at denne vagheten kan benyttes for å tillate framtidige alternative fortolkninger av saken, og at sakspapirene på denne måten åpner for handling i lys av uforutsette hendelser. Artikkelen er basert på kontekstuell analyse av saksdokumenter i 13 barnevernssaker fra to barnevernskontorer i førstelinjetjenesten. Analysen er illustrert med eksempler fra en av sakene, som også inkluderer feltnotater fra følgeforskning over ett år.