Abstract
I april 2017 fastsatte Kunnskapsdepartementet en ny Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I denne artikkelen undersøkes hvilke føringer som legges til grunn for religions- og livssynsfeltet i den nye rammeplanen, og hvordan disse forholder seg til formålsbestemmelsen i barnehagelovens §1. Det argumenteres for at den nye rammeplanen bekrefter en tolkning av formålsbestemmelsen fra 2010 som innebar et brudd med tidligere formålsbestemmelsers kristne verdiforankring. Det vil si at fokuset flyttes fra kristendommen som statsreligion og hegemonisk religion på storsamfunnsnivå, til det religiøse og livssynsmessige mangfoldet som finnes på samfunnets mesonivå, og barnehagens arbeid med å bidra til å integrere dette mangfoldet under en overbygning som har menneskerettighetene som sin primære basis. Dette impliserer videre en nedtoning av kristendommens rolle som samfunnsintegrerende idétradisjon og formidling av den kristne kulturarven i barnehagen.