dc.contributor.advisor | Terrangi, Laura | |
dc.contributor.advisor | Grewal, Navnit Kaur | |
dc.contributor.author | Haug, Helene Siobhan | |
dc.date.accessioned | 2018-09-13T10:47:20Z | |
dc.date.available | 2018-09-13T10:47:20Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/6160 | |
dc.description | Master i samfunnsernæring | en |
dc.description.abstract | Introduksjon: Forskning viser at asylsøkere er i risiko til å utvikle matusikkerhet. Norske myndigheter foreslår å tilby flyktninger og asylsøkere kulturelt tilpasset informasjon om mat og helse. Sunn start i mottak prosjektet utviklet et veiledningshefte som beskriver hvordan man kan formidle kulturelt tilpasset helseinformasjon gjennom praktisk teoretiske aktiviteter. Veiledningsheftet er rettet mot frivillige og ansatte. I forbindelse av oppstart av et matkurs i regi av en frivillig organisasjon ble det vist interesse for å benytte aktivitetene fra Veiledningshefte som en ressurs for de frivillige under matkurset og til formidling av helseinformasjon.
Problemstilling: Å utforske frivilliges erfaringer og roller med bruk av Sunn start i mottak opplegget på et matkurs for asylsøkere.
Metode: Kvalitative datainnsamlingsmetoder er blitt anvendt i denne masteroppgaven; Deltakende observasjon på åtte matkurskvelder, Fire semistrukturerte intervjuer og et fokusgruppeintervju ble gjennomført på østlandsområdet, høsten 2017. COM-B modellen er blitt anvendt som teoretisk rammeverk for å forklare erfaringene til de frivillige i lys av dimensjonene til atferd; ferdigheter, muligheter og motivasjon
Resultat: Resultater ble organisert i forhold til COM-B modellen. Muligheter: De frivillige utrykte at aktivitetene fra Sunn-Start veiledningsheftet var godt utgangspunkt for det 8 ukers matlagingskurset. De frivillige trengte støtte og veiledning i bruk av materiellet. Matlagingsaktivitetene, Undervisnings Power Point en, tur i butikk aktiviteten ble tilpasset en teoretisk praktisk kursstruktur. Motivasjon: De frivillige utrykte de var motiverte for å bidra som frivillige. Positive tilbakemeldinger og gode relasjoner med deltakerne var med på å styrke motivasjonen i løpet av kursperioden. Ferdigheter: De frivillige erfarte de kunne bidra med sine unike ferdigheter til kurset, og erfarte mestring i å gjennomføre et kurskonsept i åtte uker. De frivillige evnet å tilpasse informasjonen til deltakerne under kurset.
Konklusjon: De frivillige viste seg å være en positiv ressurs under matkurset, men trengte støtte underveis i matkurset og veiledning i bruk av helseinformasjonsmateriellet. Funn i denne studien kan trolig bidra til å få kunnskap om hva slags støtte frivillige trenger for å bidra på et matkurs som anvender helseinformasjonsmateriell rettet mot asylsøkere | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid | en |
dc.relation.ispartofseries | MAEH;2018 | |
dc.subject | Kultursensitivitet | en |
dc.subject | Helseinformasjon | en |
dc.subject | Asylsøkere | en |
dc.subject | Matkurs | en |
dc.subject | Samfunnsernæring | en |
dc.subject | Frivillige | en |
dc.subject | Erfaringer | en |
dc.title | Matkurs for asylsøkere: En kvalitativ studie av frivilliges erfaringer og roller med bruk av helseinformasjonsmateriell. | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |