Abstract
Denne artikkelen er et forsøk på å forstå og beskrive stedsendring i drabantbyen Romsås – en veletablert drabantby med en 40 år lang historie. Endringene kan faseinndeles: en optimistisk planleggingsfase, en nedturfase preget av stigmatisering og mye negativ medieomtale, og en oppturfase. Tross fasenes særpreg har noe vært konstant både på godt og vondt.Folkhar hele tidenvært gladeforleilighetene og naturnærheten, mens Romsåssenteret – en tenkt velkomst til bydelen – har vært stedets smertensbarn. Bydelen har nå 50 % «innvandrere» uten at dette har ført til konflikter, noe som kan skyldes befolkningens like sosioøkonomiske status og stedets arkitektoniske utforming. De positive endringene har å gjøre med investeringer på ulike nivåer av offentlige, halvoffentlige og private aktører.