Visuell kompetanse - En kvalitativ undersøkelse av unges bildepraksiser på Instagram

Abstract

Den digitale utviklingen i dagens samfunn bidrar til at kommunikasjonen blir mer visuelt basert. Mobilkameraet er blitt det foretrukne kameraet, og bilder deles med kjente og ukjente i sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram. Økningen i bruken av bilder som kommunikasjon fører til et behov for å lære bildespråket og opparbeide en visuell kompetanse. Likevel har de praktiskestetiske fagene i grunnskolen blitt nedprioritert de siste årene, til fordel for mer teoretiske fag. Regjeringen er i gang med å fornye læreplanen, med forhåpninger om å styrke de praktisk-estetiske fagene i skolen. Ut fra ulike beskrivelser av kompetansebegrepet ønsker jeg å stille spørsmål ved innholdet i forståelsen av begrepet visuell kompetanse. En gruppe som synes å ha opparbeidet en visuell kompetanse på egen hånd, er dagens ungdom som har vokst opp i en digital verden. I denne masteroppgaven presenteres en kvalitativ undersøkelse av unges bildepraksiser på Instagram, med hensikt å belyse begrepet visuell kompetanse. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet datastøttede intervju og diskursanalyse for å synliggjøre bildenes kommuniserende egenskaper. Materialet er tematisert og bearbeidet med en teoretisk forankring, som tydeliggjør og diskuterer bilders egenskaper for kommunikasjon og antagelsen om at bilder representerer virkeligheten. Undersøkelsens deltakere er aktive Instagram-brukere i alderen 16 til 17 år. De ble funnet og kontaktet gjennom Instagram. Undersøkelsen viser en variert og mangfoldig bruk av kompetansebegrepet, som kan sees i kontrast til antagelsen om at kompetanse kun handler om målbare ferdigheter. Gjennom bearbeidingen av materialet blir det tydelig at læreplanen i skolen trenger fornyelse. Undersøkelsen kan derfor være et innspill og bidrag til fornyelsen og videreutviklingen av læreplanen.

The digital development in today's society contributes to an in increase in visually based communication. The mobile camera has become the preferred camera, and photos are shared with friends and strangers in social media such as Facebook, Snapchat and Instagram. The increase in the use of images as communication leads to a need to learn the visual language and to develop visual literacy. However, the practical-aesthetic subjects in elementary school have not been prioritized in recent years, in favor of more theoretical subjects. The government is in the process of renewing the curriculum, with hopes to strengthen the practical-aesthetics subjects. Based on various descriptions of competence, I would like to question the content in the understanding of the term visual literacy. A group that seems to have acquired visual literacy on their own is today's youth who have grown up in a digital world. This master thesis presents a qualitative research of young people's image practices on Instagram, with the intent to clarify the concept of visual literacy. To answer the research question I have used computer-assisted interview and discourse analysis to highlight the images’ communicative abilities. The material is themed and processed with a theoretical basis, that clarifies and discusses the characteristics of images for communication and the assumption that images represent reality. The research participants are active Instagram users aged 16 to 17 years. They were found and contacted through Instagram. The research shows a varied and diverse use of the concept of competence, which can be seen in contrast to the assumption that competence is only about measurable skills. Through analysis of the material it becomes clear that the school curriculum needs renewal. This master thesis may therefore be an input and contribution to the renewal and further development of the curriculum.