Visuell kompetanse - En kvalitativ undersøkelse av unges bildepraksiser på Instagram
Master thesis
Published version
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/5884Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Den digitale utviklingen i dagens samfunn bidrar til at kommunikasjonen blir mer visuelt basert.
Mobilkameraet er blitt det foretrukne kameraet, og bilder deles med kjente og ukjente i sosiale
medier som Facebook, Snapchat og Instagram. Økningen i bruken av bilder som kommunikasjon fører
til et behov for å lære bildespråket og opparbeide en visuell kompetanse. Likevel har de praktiskestetiske
fagene i grunnskolen blitt nedprioritert de siste årene, til fordel for mer teoretiske fag.
Regjeringen er i gang med å fornye læreplanen, med forhåpninger om å styrke de praktisk-estetiske
fagene i skolen. Ut fra ulike beskrivelser av kompetansebegrepet ønsker jeg å stille spørsmål ved
innholdet i forståelsen av begrepet visuell kompetanse. En gruppe som synes å ha opparbeidet en
visuell kompetanse på egen hånd, er dagens ungdom som har vokst opp i en digital verden.
I denne masteroppgaven presenteres en kvalitativ undersøkelse av unges bildepraksiser på Instagram,
med hensikt å belyse begrepet visuell kompetanse. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet
datastøttede intervju og diskursanalyse for å synliggjøre bildenes kommuniserende egenskaper.
Materialet er tematisert og bearbeidet med en teoretisk forankring, som tydeliggjør og diskuterer
bilders egenskaper for kommunikasjon og antagelsen om at bilder representerer virkeligheten.
Undersøkelsens deltakere er aktive Instagram-brukere i alderen 16 til 17 år. De ble funnet og
kontaktet gjennom Instagram.
Undersøkelsen viser en variert og mangfoldig bruk av kompetansebegrepet, som kan sees i kontrast til
antagelsen om at kompetanse kun handler om målbare ferdigheter. Gjennom bearbeidingen av
materialet blir det tydelig at læreplanen i skolen trenger fornyelse. Undersøkelsen kan derfor være et
innspill og bidrag til fornyelsen og videreutviklingen av læreplanen. The digital development in today's society contributes to an in increase in visually based
communication. The mobile camera has become the preferred camera, and photos are shared with
friends and strangers in social media such as Facebook, Snapchat and Instagram. The increase in the
use of images as communication leads to a need to learn the visual language and to develop visual
literacy. However, the practical-aesthetic subjects in elementary school have not been prioritized in
recent years, in favor of more theoretical subjects. The government is in the process of renewing the
curriculum, with hopes to strengthen the practical-aesthetics subjects. Based on various descriptions
of competence, I would like to question the content in the understanding of the term visual literacy. A
group that seems to have acquired visual literacy on their own is today's youth who have grown up in
a digital world.
This master thesis presents a qualitative research of young people's image practices on Instagram,
with the intent to clarify the concept of visual literacy. To answer the research question I have used
computer-assisted interview and discourse analysis to highlight the images’ communicative abilities.
The material is themed and processed with a theoretical basis, that clarifies and discusses the
characteristics of images for communication and the assumption that images represent reality. The
research participants are active Instagram users aged 16 to 17 years. They were found and contacted
through Instagram.
The research shows a varied and diverse use of the concept of competence, which can be seen in
contrast to the assumption that competence is only about measurable skills. Through analysis of the
material it becomes clear that the school curriculum needs renewal. This master thesis may therefore
be an input and contribution to the renewal and further development of the curriculum.
Beskrivelse
Master i estetiske fag