Fremmed fugl eller utrydningstruet art? : en studie av minoritetsrådgivernes arbeidsform

Abstract

Tema for denne studien er hvordan minoritetsrådgivernes arbeidsform er med på å skape og begrense deres handlingsrom i en gitt kontekst. Her er konteksten noen utvalgte videregående skoler, enkelte ungdomsskoler, et karrieresenter og i samarbeid med blant annet barnevern, politi og NAV. Hensikten med en slik studie er å undersøke om arbeidsformen legger til rette for at regjeringens intensjon for minoritetsrådgiverordningen skal kunne følges opp. Materialet mitt tyder på at informantene har ulike erfaringer med arbeidsformen i forhold til regjeringens intensjon. De positive sidene jeg vil trekke fram er at arbeidsformen legger godt til rette for individuelt arbeid med ungdom som opplever press om ekteskap eller som har blitt tvangsgiftet. De kan trygge ungdommene på at man må kontakte for eksempel politi eller barnevern og de har muligheten til å bistå ungdommen i kontakten med disse. Analysen av materialet viser at minoritetsrådgiverne i slike situasjoner ofte fungerer som en oversetter mellom ulike logikker, symbolske handlinger og kontekstavhengig språk. Disse kan virke både forvirrende og uforståelige på ungdommen. På samme måte kan ungdommens atferd også virke forvirrende overfor hjelpeapparatet. Ved at minoritetsrådgiverne tar denne oversetterrollen kan de bidra til at hjelpeapparatet får en bedre forståelse for ungdommens (krise-)reaksjoner. Når det gjelder utfordringer med arbeidsformen, kan det nevnes at minoritetsrådgivernes oppgaver overlapper flere av profesjonenes oppgaver. Jeg har villet vise til noen konsekvenser av dette.

This is a study is how minority councilors' occupational structures create and restrict their freedom of action in a given context. By context I refer to certain Secondary Schools, a Career Center, and in working relations with the Child Welfare Service, the Police and the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV), among others. The purpose of the study is to investigate whether these occupational structures facilitate that the Government's intention for the minority councilors can be followed up. My data indicate that the respondents have varying experiences with the occupational structures in relation to the Government's intention. Some positive features I would like to highlight are that the occupational structures of the minority councilors make it possible for them to work individually with young people who experience pressure to get married, or who have already been forced to marry someone. They can explain to the youth why the Police and Child Welfare Service have to be involved in the case, and they can 5 assist the youths during the case. My analysis show that minority councilors in such situations often act as translators between the different logics, symbolic actions and context-sensitive language of the public support system and the youths. These may seem confusing and unintelligible to youths. Similarly, the youths' behavior can also be unintelligible to the public officials. If the minority councilors take on this role as a translator, they can contribute to the Police and Child Welfare Service getting a better understanding of the youths' behaviour in a situation of crisis. There are also a few challenges concerning the minority councilors' occupational structures. One of these things is that minority councilors' tasks overlap several of the responsibilities of other professionals. I have wanted to show some consequences of this in my study.