dc.contributor.advisor | Rossholt, Nina | |
dc.contributor.author | Leirpoll, Beate kristin | |
dc.date.accessioned | 2018-01-17T09:47:13Z | |
dc.date.available | 2018-01-17T09:47:13Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/5492 | |
dc.description | Master i barnehagepedagogikk | en |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker ulike møter og relasjoner med perling i
barnehagepedagogiske settinger. Perlehendelser leses sammen med tekster av den
franske filosofen Gilles Deleuze (1925-1995) og den amerikanske forfatteren og
kulturkritikeren Susan Sontag (1993-2004). Studiens formål er blant annet motivert av
å synliggjøre hvordan barns interesser og/eller aktivitetsvalg kan gli forbi i sin
selvfølgelighet som noe hverdagslig og trivielt for de som ikke deltar, men betrakter.
Perling betraktet fra avstand uten reell engasjering, vil lett kunne avfeies som noe
uviktig.
Analysen er knyttet til tre hovedtematikker: Det gjentagende, en perlekrok og tempo.
Det gjentagende blir lett noe selvfølgelig, men med Deleuze (1994/2013) er det
variasjon som er gjentagelsens fremste karakteristikk. I analysen fremføres hvordan
perlingens gjentagelser kan knyttes til forskjellighet. Perlers materialitet er av
betydning. Den virker både forlokkene og frastøtende ut fra blant annet form,
funksjon og farger. Studien viser hvordan perlene inngår i lekemateriellhierarkier som
får betydning for hvilke tilganger dette materialet har til de barnehagepedagogiske
rommene. Når det gjelder tempo handler dette i mine lesninger om rytme og tid. Jeg
belyser tempo hovedsakelig i relasjon til bildedokumentasjonsprosesser som jeg med
Sontag (1977/2013) hevder både kan føre til verdsettinger og kortslutninger av
pedagogiske prosesser.
Studien bidrar til en økt oppmerksomhet og ydmykhet ovenfor andres involvering i
noe. En oppmerksomhet som dveler og har tid til å la noe eller noens interesser, her
knyttet til perling, gjøre seg gjeldende. Prosjektet mitt handler mye om at det
gjentagende og rutinepregede i barnehagehverdagens strøm av inntrykk ikke må
medføre likegyldighet og kjedsomhet, men snarere en aktivt søken etter former for
oppmerksomhet som kan fange opp hverdagslivets rikdom og forunderligheter. For
meg har Sontag og Deleuze sine tekster fungert som oppmerksomhetsledende og
oppmerksomhetsintensiverende redskaper som har gitt et nyansert perspektiv på
perling i barnehagepedagogiske praksiser. Dette handler dypest sett for meg om
muligheter til å forvalte barnehagens mandat – særlig når det gjelder å bygge
barnehagepedagogiske praksiser som tar utgangspunkt i barnas interesser, samt det å
møte noe og noen med respekt og anerkjennelse (Barnehageloven, 2005). | en |
dc.description.abstract | This master thesis investigates different encounters and relations with beads in
Norwegian kindergarten contexts. Beads-events are read with texts from the French
philosopher Gilles Deleuze (1925-1995) and the American writer and culture critic
Susan Sontag (1933-2004). This study is partly motivated by the ambition to
illuminate how children’s interest and/or activity choices can pass by as something
un-noteworthy, based on its everyday-character, by those who don’t participate but
observe. Beads-activities can therefore easily be dismissed as unimportant.
The analysis is organized into three segments: Repetition, a beads-playcorner and
time. Repetition is often linked to something predictable, involving processes of
recognition, but when we follow Deleuze (1994/2013) variation is the constitutive
element of repetition. In the analysis I preform how the bead-activity repetitions is
tied to difference. The beads materiality is of significance. The materiality both
attracts and repulses based on shape, function, size, colour and other aspects. The
study shows how the beads are part of a hierarchy of playing-materials and this has
consequences for the beads access to and placement of the beads in the kindergartens
rooms. When it comes to time, I link this to rhythm and pace. In this segment I take
on photograph-documentations-practises in particular and with Sontag (1977/2013) I
discuss its ability to both prolong and cut short pedagogical practices.
This study is contributing to an increased sensibility and humility towards others
engagement with something. By focusing on the children’s beads-activities I confer
importance. I don’t dismiss it by processes of recognition. Instead I am on the “lookout”
(Deleuze in Boutang, 2012) for bead-events, which entails an active and genuine
interest in its differences. My project is making the point that it is important to not let
the stream of repetitions and routine activities in the kindergartens lead to indifference
and boredom. But instead an increased striving for modes of attention that can make
some of the richness and wonders of the everyday felt. In my case the texts of
Deleuze and Sontag has worked as both attention-focusing and attention-intensifying
tools, that has brought different nuances and complexities to the conceptualisation of
bead-activities in pedagogical practices. What are at stake are the possibilities to
manage part of the Norwegian kindergartens mandate. Especially when it comes to
building pedagogical practices that is based on children’s interests, and last but not
least, to produce ethical encounters characterized by respect and responsibility
(Barnehageloven, 2005). | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en |
dc.subject | møter | en |
dc.subject | relasjoner | en |
dc.subject | perling | en |
dc.subject | Gilles Deleuze | en |
dc.subject | Susan Sontag | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281 | en |
dc.title | Å perle igjen - om gjentagelser, en perlekrok og tempo | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | acceptedVersion | en |